Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | {{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | {{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. | Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. | ||