Ola Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. okt. 2008 kl. 19:12 av Gunnar Reppen (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb høyre|Ola Berg.jpg|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}} '''Ola Berg''', født 13. februar 1888 i Buksnes kommune (fra 1963 innlemmet i [[Vestvågøy k...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Ola Berg, født 13. februar 1888 i Buksnes kommune (fra 1963 innlemmet i Vestvågøy kommune), døde 8. desember 1954. Redaktør i bladene Folkeviljen og Harstad Tidende.


Berg hadde vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet Folkeviljen før han i 1923 fikk redaktørstillingen i høyreorganet Harstad Tidende. I og for seg en oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til Nasjonal samling, hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen 1940-1945.


Hans redaktørtid i Harstad Tidende strakte seg over 22 år. I mesteparten av denne perioden hadde han Nils J. Hunstad ved sin side som forretningsfører, og avisen la i denne perioden et godt grunnlag for den suksess den senere fikk i den harde aviskonkurransen i byen.


I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen En ny giv:

«Ola Berg var født i Buksnes i Lofoten og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.»


Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. I forundringen over at Ola Berg lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare han hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la han fortsette som redaktør.


At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne han i avissammenheng i ettergrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse. Kanskje var det like bra, for det var en like umulig oppgave å forsvare ham som det var å beholde ham i avisen etter krigens slutt.


Etter krigen flyttet Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av Buksnes bygdebok, som kom ut i 1950.

Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune.


Kilde.

Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.