Ola Hanssons gate (Notodden): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ola Hanssons gate (Notodden) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 11:48

30 byte fjernet , 29. mai 2023

ingen redigeringsforklaring

Roy Olsen (Rool)

Administratorer

55 035

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Notodden, Ola Hanssons gate-1.jpg|Ola Hanssons gate sett vestover fra Jonas Lies gate.|[[Roy Olsen]]|2018}}
-'''[[Ola Hanssons gate (Notodden)|Ola Hanssons gate]]''' på Nedre Tveiten på [[Notodden]] er en kort blindvei som går vestover fra [[Jonas Lies gate (Notodden)|Jonas Lies gate]].
+'''[[Ola Hanssons gate (Notodden)|Ola Hanssons gate]]''' på Nedre Tveiten på [[Notodden]] er en 75 meter lang blindvei som går vestover fra [[Jonas Lies gate (Notodden)|Jonas Lies gate]].
-Veien er 75 m lang og er oppkalt etter rosemaleren [[Olav Hansson (rosemaler)|Olav Hansson]] (ca. 1750–ca. 1820). Bebyggelsen består av kun to eneboliger. Navnevedtak ble gjort i 1981.
+Veien er oppkalt etter rosemaleren [[Olav Hansson (rosemaler)|Olav Hansson]] (ca. 1750–ca. 1820) og ble navnsatt i 1981. Bebyggelsen består av kun to eneboliger.
-Olav Hansson var en navngjeten rosemaler. Første arbeidet hans var på Rygi i [[Heddal]] i 1782. Siden var det nok av velstående bønder som ville ha ham til å male «uppstugur» for seg. Slik holdt han på til han malte sitt siste interiør på Yli, Ylistua i 1807.<BR>Foruten de tidligere nevnte arbeidene på Rygi og Yli dekorerte han bl.a. Ramberg-stua som står på [[Heddal bygdetun]] i 1784, Uppistoga Ramberg som står i [[Brekkeparken]], [[Telemark Museum]] i [[Skien]] i 1788 , Cappelen-stua fra [[Akkerhaugen]] som står på [[Norsk Folkemuseum]] ca.1800 og Kleppenstua i [[Sauland]] i 1804. Han har også malt dører, kister, ølboller og andre gjenstander og var en av de mest betydningsfulle dekorasjonsmalere i sin tid.
+Olav Hansson var en navngjeten rosemaler. Første arbeidet hans var på Rygi i [[Heddal]] i 1782. Siden var det nok av velstående bønder som ville ha ham til å male «uppstugur» for seg. Slik holdt han på til han malte sitt siste interiør på Yli, Ylistua i 1807. Foruten arbeidene på Rygi og Yli dekorerte han blant annet Ramberg-stua som står på [[Heddal bygdetun]] i 1784, Uppistoga Ramberg som står i [[Brekkeparken]], [[Telemark Museum]] i [[Skien]] i 1788 , Cappelen-stua fra [[Akkerhaugen]] som står på [[Norsk Folkemuseum]] ca. 1800 og Kleppenstua i [[Sauland]] i 1804. Han har også malt dører, kister, ølboller og andre gjenstander og var en av de mest betydningsfulle dekorasjonsmalere i sin tid.
 ==Kilder==
 *Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
-*Gatenavnkomiteen: ''Komiteens forslag til vegnavn", 3. september 1981.
+*Gatenavnkomiteen: ''Komiteens forslag til vegnavn", 7. september 1981.
 *Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Hansson_(rosemaler) Olav Hansson, rosemaler].