Ola J. Rise: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
{{Thumb|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var ektemann, far, redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp.
<onlyinclude>'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp. </onlyinclude>


{{thumb høyre|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
{{Thumb|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
== Oppvekst ==
== Oppvekst ==
Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i [[Drivdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).  
<onlyinclude>Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i [[Drivdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).  


Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå [[Vågå]]. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen.  
Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå [[Vågå]]. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen.</onlyinclude>


Etter folkeskulen gjekk Ola framhaldsskule og eit kort handelsskolekurs.
Etter folkeskulen gjekk Ola framhaldsskule og eit kort handelsskolekurs.
Linje 13: Linje 13:
Alt i ungdomsåra vart samfunnskjensla vakt. Han tinga fleire blad og tidsskrift, som til dømes ''Den 17. mai'', ''Laurdagskvelden'' og [[Hans Tambs Lyche]]s ''Kringsjaa''.  
Alt i ungdomsåra vart samfunnskjensla vakt. Han tinga fleire blad og tidsskrift, som til dømes ''Den 17. mai'', ''Laurdagskvelden'' og [[Hans Tambs Lyche]]s ''Kringsjaa''.  


{{thumb høyre|Farmen på prærien.jpg|Farmen på prærien. Tegnet etter gammelt foto av Tone Rise Viken.}}
{{Thumb|Farmen på prærien.jpg|Farmen på prærien. Tegnet etter gammelt foto av Tone Rise Viken.}}
== Ungdomslag ==
== Ungdomslag ==
Ved inngangen til [[1890]]-åra fall det seg så at Ola fekk væra med å skipa eit leselag i [[Drivdalen]] som har fått namnet sitt etter elva [[Driva]]. I [[1894]] vart laget til [[Drivdalen ungdomslag]], som fortsatt er i godt gjenge. I den handskrivne lagsavisa som fekk namnet ''Drivdølen'' fekk Ola utfolda seg som redaktør, og debattant – mellom anna om kvinnas rettigheiter. Han vart nærast sjølvsagt, krumtappen i laget. Ja, tilmed som skodespelar i lagets teaterlag vart han eineren.
Ved inngangen til [[1890]]-åra fall det seg så at Ola fekk væra med å skipa eit leselag i [[Drivdalen]] som har fått namnet sitt etter elva [[Driva]]. I [[1894]] vart laget til [[Drivdalen ungdomslag]], som fortsatt er i godt gjenge. I den handskrivne lagsavisa som fekk namnet ''Drivdølen'' fekk Ola utfolda seg som redaktør, og debattant – mellom anna om kvinnas rettigheiter. Han vart nærast sjølvsagt, krumtappen i laget. Ja, tilmed som skodespelar i lagets teaterlag vart han eineren.
Linje 42: Linje 42:


På Nordskoga fekk han stifta mållaget «Folkevår», som etter ei tid vart brigda i [[1930]]-åra.
På Nordskoga fekk han stifta mållaget «Folkevår», som etter ei tid vart brigda i [[1930]]-åra.
{{thumb høyre|Marit og Ola J. Rise.jpg|Marit og Ola på troppa på Nordmjøsetra 1944|Ivar Hoel.}}
{{Thumb|Marit og Ola J. Rise.jpg|Marit og Ola på troppa på Nordmjøsetra 1944|Ivar Hoel.}}
=== Ungdomslag ===
=== Ungdomslag ===
I ungdomslaga vart Ola òg ein ressurs, han las, deklamerte og spela – skodespel så vel som på fela si, eigne så vel som andre sine slåttar og spel. Laga sine turar i skog og mark vart og åstad for Ola sine mange innspel, musikalske og meir av ålmennkulturell verde. Han kunne kåsere om gamle stadnamn, fjell og hei og kunne også forklare tydinga av namna dei gamle hadde lagt på stadane.  
I ungdomslaga vart Ola òg ein ressurs, han las, deklamerte og spela – skodespel så vel som på fela si, eigne så vel som andre sine slåttar og spel. Laga sine turar i skog og mark vart og åstad for Ola sine mange innspel, musikalske og meir av ålmennkulturell verde. Han kunne kåsere om gamle stadnamn, fjell og hei og kunne også forklare tydinga av namna dei gamle hadde lagt på stadane.  
Linje 57: Linje 57:


Sjølv skreiv han jo dikt, men å få han til å lesa opp dei, var han for smålåten til. I 1958 vart det publisert ei bok med dei beste dikta hans:  I solfallsbrann.
Sjølv skreiv han jo dikt, men å få han til å lesa opp dei, var han for smålåten til. I 1958 vart det publisert ei bok med dei beste dikta hans:  I solfallsbrann.
{{thumb høyre|Ragnfrid akvarell.jpg|Ragnfrid med veven. Akvarell av Bjarne Rise|Helga Hoel.}}
{{Thumb|Ragnfrid akvarell.jpg|Ragnfrid med veven. Akvarell av Bjarne Rise|Helga Hoel.}}
== Den fredsæle ==
== Den fredsæle ==
{{thumb høyre|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
{{Thumb|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Visere og større er liv for menneskeheten en død og drap for fyrster og landegrænser.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Større og vislegare er liv for manneætta enn død og draap for fyrster og landegrensor.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.


== Avholdsmannen ==
== Avholdsmannen ==
Linje 67: Linje 67:


== Historikaren ==
== Historikaren ==
{{thumb høyre|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
{{Thumb|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «Historielaget for Orkdølafylket» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «[[Historielaget for Orkdølafylket]]» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].


Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».
Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».


Språket i storverket hans er eit godt døme på kor fin ei dialekt dei har i Oppdal.
Språket i storverket hans er eit godt døme på oppdalsdialekta i skriftleg form.


== Politikaren ==
== Politikaren ==
Linje 95: Linje 95:


{{DEFAULTSORT:Rise, Ola J.}}
{{DEFAULTSORT:Rise, Ola J.}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag Ungdomslag]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Noregs Mållag]]
[[Kategori:Noregs Mållag]]
Linje 106: Linje 105:
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[Kategori:Minnesota]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
{{F2}}
{{nn}}