Ola K. Brøste (1875–1970): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb |Ola og Marianne Brøste 001.jpg|Marianne og Ola K. Brøste|Foto: Ukjent}}

'''[[Ola K. Brøste]]''' født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]], var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i Romsdalen. Foreldra var Ingeborg Pedersdtr. (1843-1935) frå [[Nest-Tande (Lesja)|Nest-Tande]] på [[Lesja]] og Knut Olsson Kleven (1840-1910) som var født på Ner-Brøste.

Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 [[dekar]]. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.<ref>Intervju i [[Romsdalsposten]] 20.6.1939 og Romsdal Folkeblad 23.12.1968, gjengitt i ''Slektsskrift 1985'' side 69-71 og 73.</ref>

[[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma|Stavem]] under bygging, og da måtte det rivast eit sagbruk som han kunne kjøpe delar frå. Deretter kjøpte Ola mykje tømmer også på [[Lesja]]-sida av fylkesgrensa. Særleg i 1933-34 hogde og skar dei mykje tømmer, mellom anna til den nye stugubygninga som [[Knut Brøste|Erika og Knut]] bygde på garden. For oppgjør for fallrettane i Ulvåa bygde han om saga i 1934.

Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen det er nemnt var i 1959. Da var han 84 år.<ref>Fortalt av Knut, i ''Slektsskrift 1985'' s. 52-54.</ref>