Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Ola K. Brøste (1875–1970): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Arnfinn Kjelland flyttet siden Ola K. Brøste til Ola K. Brøste (1875-1970)
(Pirk, utdrag, F-merking) |
m (Arnfinn Kjelland flyttet siden Ola K. Brøste til Ola K. Brøste (1875-1970)) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb |Ola og Marianne Brøste 001.jpg|Marianne og Ola K. Brøste.|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb |Ola og Marianne Brøste 001.jpg|Marianne og Ola K. Brøste.|Ukjent}} | ||
'''[[Ola K. Brøste]]''' (født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]]) var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i | '''[[Ola K. Brøste]]''' (født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]]) var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i Romsdalen. Foreldra var Ingeborg Pedersdtr. (1843-1935) frå [[Nest-Tande (Lesja)|Nest-Tande]] på [[Lesja]] og Knut Olsson Kleven (1840-1910) som var født på Ner-Brøste. </onlyinclude> | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Foreldra til Knut, Sigrid Hansdtr. (1813-1893) og Ola Knutsson (1811-1887) dreiv Ner-Brøste frå 1831. I 1872 selde dei halve garden og kjøpte Nedre Kleiva, flytta dit og nytta Ner-Brøste som seter. Knut fekk skøyte på Kleiva i 1872 og kjøpte att bruksnr. 2 av Ner-Brøste i 1876. Han gifta seg i 1873 i Lesja med Ingeborg, og dei vart buande i Kleiva med Ner-Brøste som seter. | Foreldra til Knut, Sigrid Hansdtr. (1813-1893) og Ola Knutsson (1811-1887) dreiv Ner-Brøste frå 1831. I 1872 selde dei halve garden og kjøpte Nedre Kleiva, flytta dit og nytta Ner-Brøste som seter. Knut fekk skøyte på Kleiva i 1872 og kjøpte att bruksnr. 2 av Ner-Brøste i 1876. Han gifta seg i 1873 i Lesja med Ingeborg, og dei vart buande i Kleiva med Ner-Brøste som seter. | ||
Eldstesonen Ola gifta seg i 1902 med Elianna Jonsdtr. Skjelbostad (1879–1911) frå [[Skjelbostad (Rauma)|Skjeldbostad]] i [[Innfjorden (Rauma)|Innfjorden]] i Rauma. Dei overtok Ner-Brøste i 1904 og bygde opp den garden som er kjent frå nyare tid. Elianna døydde altså berre 32 år gamal, og Ola gifta seg opp att i 1915 med Marianne Mathiasdtr. Sletta (1882-1963), født i [[Steinbiten (Rauma)|Steinbiten]], ein liten husmannsplass under [[Sletta (Rauma)|Sletta]] på sørsida av [[Verma]]. Ola og Elianna hadde barna: [[Knut Brøste|Knut]] (1902-1991), [[Ingeborg Johanne Wangen|Ingeborg]] (1904-2008) og [[Johan Olaf Brøste|Johan Olaf]] (1906-1957) | Eldstesonen Ola gifta seg i 1902 med Elianna Jonsdtr. Skjelbostad (1879–1911) frå [[Skjelbostad (Rauma)|Skjeldbostad]] i [[Innfjorden (Rauma)|Innfjorden]] i Rauma. Dei overtok Ner-Brøste i 1904 og bygde opp den garden som er kjent frå nyare tid. Elianna døydde altså berre 32 år gamal, og Ola gifta seg opp att i 1915 med [[Marianne Brøste (1882-1963)|Marianne Mathiasdtr. Sletta]] (1882-1963), født i [[Steinbiten (Rauma)|Steinbiten]], ein liten husmannsplass under [[Sletta (Rauma)|Sletta]] på sørsida av [[Verma]]. Ola og Elianna hadde barna: | ||
# [[Knut Brøste|Knut]] (1902-1991), | |||
# [[Ingeborg Johanne Wangen|Ingeborg]] (1904-2008) og | |||
# [[Johan Olaf Brøste|Johan Olaf]] (1906-1957) | |||
Ola og Marianne hadde fem gutar: | |||
# [[Edvin Oskar Brøste|Edvin]] (1916-2001), | |||
# [[Mathias Ansgar Brøste|Mathias]] (1919-2000), | |||
# Alfred Kaspar (1921-1935), | |||
# [[Olav Magnar Brøste|Olav]] (1924-2011) og | |||
# [[Kåre Brøste|Kåre]] (1926-2014). | |||
Alfred fekk blindtarmbetenning i februar 1935 og vart sendt til [[Lillehammer sjukehus]], men livet stod ikkje til å redde. | |||
==Gjetararbeid== | ==Gjetararbeid== | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
==Arbeid for turistforeininga== | ==Arbeid for turistforeininga== | ||
{{thumb|Vakkerstølen.JPG|Turisthytta [[Vakkerstølen]], som Ola bygde.|[[Arnfinn Kjelland]] (2014)}} | |||
I 1925-26 tok Ola på seg å frakte [[Pyttbua]] innover [[Brøstdalen]]. Nokre år seinare bygde han sjølv, med hjelp av sønene, [[Vakkerstølen]]. | I 1925-26 tok Ola på seg å frakte [[Pyttbua]] innover [[Brøstdalen]]. Nokre år seinare bygde han sjølv, med hjelp av sønene, [[Vakkerstølen]]. | ||
==Tømmerdrift og sagbruk== | ==Tømmerdrift og sagbruk== | ||
<onlyinclude>[[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma|Stavem]] under bygging, og da måtte det rivast eit sagbruk som han kunne kjøpe delar frå. Deretter kjøpte Ola mykje tømmer også på [[Lesja]]-sida av fylkesgrensa. Særleg i 1933-34 hogde og skar dei mykje tømmer, mellom anna til den nye stugubygninga som [[Knut Brøste|Erika og Knut]] bygde på garden. For oppgjør for fallrettane i Ulvåa bygde han om saga i 1934. | <onlyinclude>[[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma)|Stavem]] under bygging, og da måtte det rivast eit sagbruk som han kunne kjøpe delar frå. Deretter kjøpte Ola mykje tømmer også på [[Lesja]]-sida av fylkesgrensa. Særleg i 1933-34 hogde og skar dei mykje tømmer, mellom anna til den nye stugubygninga som [[Knut Brøste|Erika og Knut]] bygde på garden. For oppgjør for fallrettane i Ulvåa bygde han om saga i 1934. | ||
Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen det er nemnt var i 1959. Da var han 84 år.</onlyinclude><ref>Fortalt av Knut, i ''Slektsskrift 1985'' s. 52-54.</ref> | Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen det er nemnt var i 1959. Da var han 84 år.</onlyinclude><ref>Fortalt av Knut, i ''Slektsskrift 1985'' s. 52-54.</ref> | ||
| Linje 27: | Linje 39: | ||
Ola vart liggande 7 timar i fonna. Da hadde han blitt sakna heime og sønene Knut, Olav og Kåre drog avstad for å leite. Ola kunne høyre dei på snøen over seg der han låg i raset, klarte å rope og dei grov han fram. Da hadde han forfyst begge føttene og laut på sjukehus og amputere tærne. | Ola vart liggande 7 timar i fonna. Da hadde han blitt sakna heime og sønene Knut, Olav og Kåre drog avstad for å leite. Ola kunne høyre dei på snøen over seg der han låg i raset, klarte å rope og dei grov han fram. Da hadde han forfyst begge føttene og laut på sjukehus og amputere tærne. | ||
==Minner og forteljingar== | |||
I 1962 vart Ola intervjua av [[Arne Randers Heen]], der han [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen|gjenfortalde historier han hadde høyrt frå bestefar sin og minner frå eigen ungdom]], mellom anna rype- og reinsjakt. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||