Ola K. Brøste (1875–1970): Forskjell mellom sideversjoner

(fjerna ref)
Linje 11: Linje 11:
Alt som 8-åring, i 1884, måtte Ola ut som gjetar. Faren, Knut, tok på seg sauar for gjeting utan betaling, men han fekk gjødsla. Første året hadde han 80 sauer frå fleire forskjellige gardar. Betaling var ikkje å få, men han fekk vere med faren til [[Romsdalsmartnan]] om hausten.<ref>Frå artikkel i [[Romsdal Folkeblad]] 23.12.1968, attgjeve i slektsskriv 1985 s. 72.</ref>
Alt som 8-åring, i 1884, måtte Ola ut som gjetar. Faren, Knut, tok på seg sauar for gjeting utan betaling, men han fekk gjødsla. Første året hadde han 80 sauer frå fleire forskjellige gardar. Betaling var ikkje å få, men han fekk vere med faren til [[Romsdalsmartnan]] om hausten.<ref>Frå artikkel i [[Romsdal Folkeblad]] 23.12.1968, attgjeve i slektsskriv 1985 s. 72.</ref>


==Gardsarbeid==
==Garden og gardsarbeid==
Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 dekar. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.
Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 dekar. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.<ref>Intervju i [[Romsdalsposten]] 20.6.1939 og [[Romsdal Folkeblad]] 23.12.1968, gjengitt i ''Slektsskrift 1985'' side 69-71 og 73.</ref>
 
Hausten 1928 starta Ola bygging av revefarm på garden.


==Arbeid for turistforeininga==
==Arbeid for turistforeininga==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187

redigeringer