Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Ola K. Brøste (1875–1970): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
pussing
({{nn}}) |
(pussing) |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb |Ner-Broste gnr81-1.jpg|Garden Ola K. Brøste bygde opp først på 1900-talet.|Arnfinn Kjelland|2005}} | <onlyinclude>{{thumb |Ner-Broste gnr81-1.jpg|Garden Ola K. Brøste bygde opp først på 1900-talet.|Arnfinn Kjelland|2005}} | ||
'''[[Ola K. Brøste]]''' født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]], var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i Romsdalen. Foreldra var Ingeborg Pedersdtr. (1843-1935) frå [[Nest-Tande (Lesja)|Nest-Tande]] på [[Lesja]] og Knut Olsson Kleven (1840-1910) som var født på Ner-Brøste. | '''[[Ola K. Brøste]]''' født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]], var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i Romsdalen. Foreldra var Ingeborg Pedersdtr. (1843-1935) frå [[Nest-Tande (Lesja)|Nest-Tande]] på [[Lesja]] og Knut Olsson Kleven (1840-1910) som var født på Ner-Brøste. | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Foreldra til Knut, Sigrid Hansdtr. (1813-1893) og Ola Knutsson (1811-1887) dreiv Ner-Brøste frå 1831. I 1872 selde dei halve garden og kjøpte Nedre Kleiva, flytta dit og nytta Ner-Brøste som seter. Knut fekk skøyte på Kleiva i 1872 og kjøpte att bruksnr. av Ner-Brøste i 1876. Han gifta seg i 1873 i Lesja med Ingeborg, og dei vart buande i Kleiva med Ner- | Foreldra til Knut, Sigrid Hansdtr. (1813-1893) og Ola Knutsson (1811-1887) dreiv Ner-Brøste frå 1831. I 1872 selde dei halve garden og kjøpte Nedre Kleiva, flytta dit og nytta Ner-Brøste som seter. Knut fekk skøyte på Kleiva i 1872 og kjøpte att bruksnr. 2 av Ner-Brøste i 1876. Han gifta seg i 1873 i Lesja med Ingeborg, og dei vart buande i Kleiva med Ner-Brøste som seter. | ||
Eldstesonen Ola gifta seg i 1902 med Elianna Jonsdtr. Skjelbostad (1879–1911) frå [[Skjelbostad (Rauma)|Skjeldbostad]] i [[ | Eldstesonen Ola gifta seg i 1902 med Elianna Jonsdtr. Skjelbostad (1879–1911) frå [[Skjelbostad (Rauma)|Skjeldbostad]] i [[Innfjorden (Rauma)|Innfjorden]] i Rauma. Dei overtok Ner-Brøste i 1904 og bygde opp den garden som er kjent frå nyare tid. Elianna døydde altså berre 32 år gamal, og Ola gifta seg opp att i 1915 med Marianne Mathiasdtr. Sletta (1882-1963), født i [[Steinbiten (Rauma)|Steinbiten]], ein liten husmannsplass under [[Sletta (Rauma)|Sletta]] på sørsida av [[Verma]]. Ola og Elianna hadde barna: [[Knut Brøste|Knut]] (1902-1991), [[Ingeborg Johanne Wangen|Ingeborg]] (1904-2008) og [[Johan Olaf Brøste|Johan Olaf]] (1906-1957). Ola og Marianne hadde fem gutar: [[Edvin Oskar Brøste|Edvin]] (1916-2001), [[Mathias Ansgar Brøste|Mathias]] (1919-2000), Alfred Kaspar (1921-1935), [[Olav Magnar Brøste|Olav]] (1924-2011) og [[Kåre Brøste|Kåre]] (1926-2014). Alfred fekk blindtarmbetenning i februar 1935 og vart sendt til [[Lillehammer sjukehus]], men livet stod ikkje til å redde. | ||
==Gjetararbeid== | ==Gjetararbeid== | ||
| Linje 12: | Linje 11: | ||
==Garden og gardsarbeid== | ==Garden og gardsarbeid== | ||
Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 dekar. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.<ref>Intervju i [[Romsdalsposten]] 20.6.1939 og Romsdal Folkeblad 23.12.1968, gjengitt i ''Slektsskrift 1985'' side 69-71 og 73.</ref> | Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 [[dekar]]. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.<ref>Intervju i [[Romsdalsposten]] 20.6.1939 og Romsdal Folkeblad 23.12.1968, gjengitt i ''Slektsskrift 1985'' side 69-71 og 73.</ref> | ||
Hausten 1928 starta Ola bygging av [[Ner-Brøste_(Rauma)#Revefarm_i_mellomkrigstida|revefarm]] på garden. | Hausten 1928 starta Ola bygging av [[Ner-Brøste_(Rauma)#Revefarm_i_mellomkrigstida|revefarm]] på garden. | ||
==Arbeid for turistforeininga== | ==Arbeid for turistforeininga== | ||
Pyttbua | I 1925-26 tok Ola på seg å frakte [[Pyttbua]] innover [[Brøstdalen]]. Nokre år seinare bygde han sjølv, med hjelp av sønene, [[Vakkerstølen]]. | ||
Vakkerstølen | |||
==Tømmerdrift og sagbruk== | ==Tømmerdrift og sagbruk== | ||
[[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma|Stavem]] | [[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma|Stavem]] under bygging, og da måtte det rivast eit sagbruk som han kunne kjøpe delar frå. Deretter kjøpte Ola mykje tømmer også på [[Lesja]]-sida av fylkesgrensa. Særleg i 1933-34 hogde og skar dei mykje tømmer, mellom anna til den nye stugubygninga som [[Knut Brøste|Erika og Knut]] bygde på garden. For oppgjør for fallrettane i Ulvåa bygde han om saga i 1934. | ||
Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen | Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen det er nemnt var i 1959. Da var han 84 år.<ref>Fortalt av Knut, i ''Slektsskrift 1985'' s. 52-54.</ref> | ||
==Under snøraset!!== | ==Under snøraset!!== | ||
| Linje 29: | Linje 27: | ||
Ola vart liggande 7 timar i fonna. Da hadde han blitt sakna heime og sønene Knut, Olav og Kåre drog avstad for å leite. Ola kunne høyre dei på snøen over seg der han låg i raset, klarte å rope og dei grov han fram. Da hadde han forfyst begge føttene og laut på sjukehus og amputere tærne. | Ola vart liggande 7 timar i fonna. Da hadde han blitt sakna heime og sønene Knut, Olav og Kåre drog avstad for å leite. Ola kunne høyre dei på snøen over seg der han låg i raset, klarte å rope og dei grov han fram. Da hadde han forfyst begge føttene og laut på sjukehus og amputere tærne. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pd00000011464130|Ola K. Brøste}}. | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||