Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
(Mangla <onlyinclude> ... <onlyinclude>) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ola Martinus Høgåsen]]''' (fødd 2. august [[1900]] i [[Grue]], død [[1964]] i [[Vågå]]) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir ofte omtala berre som Martinus Høgåsen. | <onlyinclude>'''[[Ola Martinus Høgåsen]]''' (fødd 2. august [[1900]] i [[Grue]], død [[1964]] i [[Vågå]]) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir ofte omtala berre som Martinus Høgåsen. </onlyinclude> | ||
Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i [[Gudbrandsdalen]], men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette [[Internasjonalen]] til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen ([[Nord-Fron]] og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for [[Arbeidarpartiet]]. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. | <onlyinclude>Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i [[Gudbrandsdalen]], men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette [[Internasjonalen]] til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen ([[Nord-Fron]] og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for [[Arbeidarpartiet]]. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. </onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. | <onlyinclude>Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. </onlyinclude> | ||
Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn. | <onlyinclude>Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn. </onlyinclude> | ||
Etter folkeskule og framhaldskule arbeidde Høgåsen tre vintrar i skogen, før han gjekk toårig lærarskule i Oslo. Han tok lærareksamen i 1921. Han hadde før det byrja på underoffiserskule, men slutta der etter kort tid. Vinteren 1926-1927 tok han vidareutdanning ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. | Etter folkeskule og framhaldskule arbeidde Høgåsen tre vintrar i skogen, før han gjekk toårig lærarskule i Oslo. Han tok lærareksamen i 1921. Han hadde før det byrja på underoffiserskule, men slutta der etter kort tid. Vinteren 1926-1927 tok han vidareutdanning ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. |