Olaf Heitkøtter: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
→‎Villreinforvaltaren: lenkeoppdatering
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Villreinforvaltaren: lenkeoppdatering)
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lesja_fjellstyre_c1956_0228-0010.jpg|Møte i Lesja Fjellstyre ca 1956, [[Olaf Heitkøtter]] i midten bak.|Ukjent}}
<onlyinclude>{{thumb|Lesja_fjellstyre_c1956_0228-0010.jpg|Møte i Lesja Fjellstyre kring 1956, Olaf Heitkøtter i midten bak.|Ukjent}}
 
'''[[Olaf Heitkøtter]]''' (fødd [[26. mars]] [[1928]] i [[Sel kommune|Sel]], død [[11. oktober]] [[2013]]) vart i 1950 tilsett som den første fjelloppsynsmann på heiltid i Noreg, og var aktiv i naturforvalting og naturvern heile livet. I 1989 fekk han [[Kongens fortenestemedalje i gull]] for denne innsatsen.</onlyinclude>
'''[[Olaf Heitkøtter]]''' (fødd [[26. mars]] [[1928]] i [[Sel]], død [[11. oktober]] [[2013]], vart i 1950 tilsett som den første fjelloppsynsmann på heiltid i Noreg, og var aktiv i naturforvalting og naturvern heile livet.


==Fiskeforvaltaren==
==Fiskeforvaltaren==
Olaf vart tidleg natur- og friluftsinteressert og meldte seg inn i [[Sel Fiskeforening]] alt i konfirmasjonsalderen. Denne foreininga dreiv med utsetting av yngel i elver og vatn, og dette var noko som interesserte Olaf i særleg grad. Han dreiv sjølvstudium i fiskeoppdrett og hadde planlagt å søkje seg inn på ein svensk fiskeriskule, men vart avbrote av militærteneste i [[Tysklandsbrigaden]]. Dette vart likevel ei viktig erfaring, for han var forlagt like sør for grensa til Danmark og fekk høve til å besøke fiskeoppdrettsanlegg der. Mange danske bønder hadde enkle anlegg og produserte fisk for sal, og nokre hadde òg små klekkeri der dei skaffa seg yngel til eige bruk eller sal.
<onlyinclude>Olaf vart tidleg natur- og friluftsinteressert og meldte seg inn i [[Sel Fiskeforening]] alt i konfirmasjonsalderen. Denne foreininga dreiv med utsetting av yngel i elver og vatn, og dette var noko som interesserte Olaf i særleg grad. Han dreiv sjølvstudium i fiskeoppdrett og hadde planlagt å søkje seg inn på ein svensk fiskeriskule, men vart avbrote av militærteneste i [[Tysklandsbrigaden]]. Dette vart likevel ei viktig erfaring, for han var forlagt like sør for grensa til Danmark og fekk høve til å besøke fiskeoppdrettsanlegg der. Mange danske bønder hadde enkle anlegg og produserte fisk for sal, og nokre hadde òg små klekkeri der dei skaffa seg yngel til eige bruk eller sal.</onlyinclude>
{{thumb|KlekkeriLesjaverk.JPG|Klekkeriet Olaf fekk bygd ved [[Lesjaverk]] fyrst på 1950-talet.|Arnfinn Kjelland}}


Ikkje lenge etter at han kom heim att, fekk Olaf sjå eit oppslag i lokalavisa om at [[Lesja Fjellstyre]] drøfta tiltak for å forbetre fisket i dei to store statsålmenningane i bygda. Han tok da straks kontakt, og fekk tilbod om jobb som jaktoppsyn under reinsjakta hausten 1950. Den må han ha gjort godt, for kort tid etter han var heime att fekk han telefon frå fjellstyreformannen, Johan Lyftingsmo, med tilbod om fast stilling som fjelloppsynsmann med 4000 kr i årsløn. Arbeidsgjevar skulle vere fjellstyret og [[Lesja Fiskeforening]].  Han tok i mot tilbodet og reiste opp til Lesja att med kveldstoget.
Ikkje lenge etter at han kom heim att, fekk Olaf sjå eit oppslag i lokalavisa om at [[Lesja Fjellstyre]] drøfta tiltak for å forbetre fisket i dei to store statsålmenningane i bygda. Han tok da straks kontakt, og fekk tilbod om jobb som jaktoppsyn under reinsjakta hausten 1950. Den må han ha gjort godt, for kort tid etter han var heime att fekk han telefon frå fjellstyreformannen, Johan Lyftingsmo, med tilbod om fast stilling som fjelloppsynsmann med 4000 kr i årsløn. Arbeidsgjevar skulle vere fjellstyret og [[Lesja Fiskeforening]].  Han tok i mot tilbodet og reiste opp til Lesja att med kveldstoget.


Olaf starta med å utbetre fiskeforeininga sitt klekkeri ved [[Lesjaskogsvatnet]] og så mobilisere bygdefolket til å bere yngel ut i fiketome fjellvatn. Alt første hausten fekk han etablert ein settefiskdam, og den etterfølgjande vinteren vart han engasjert saman med fagfolk frå fiskeriinspektøren for å ta botnprøver i dei vatna som om få år skulle neddemmast i samband med [[Aurautbygginga]]. Utbyggaren var òg pålagt å sette ut fisk i magasinet, og i 1953 fekk fjellstyret oppdraget med å levere 30 000 settefisk årleg. Det vart løyst ved å bygge ein settefiskdam på 30 dekar på Svinsarmyre på [[Dalsida]]. I 1959 vart det bygd ein dam i til same området på 20 dekar og eit nytt klekkeri med stor kapasitet på Lesjaverk.
Olaf starta med å utbetre fiskeforeininga sitt klekkeri ved [[Lesjaskogsvatnet]] og så mobilisere bygdefolket til å bere yngel ut i fisketome fjellvatn. Alt første hausten fekk han etablert ein settefiskdam, og den etterfølgjande vinteren vart han engasjert saman med fagfolk frå fiskeriinspektøren for å ta botnprøver i dei vatna som om få år skulle neddemmast i samband med [[Aurautbygginga]]. Utbyggaren var òg pålagt å sette ut fisk i magasinet, og i 1953 fekk fjellstyret oppdraget med å levere 30 000 settefisk årleg. Det vart løyst ved å bygge ein settefiskdam på 30 dekar på Svinsarmyre på [[Dalsida]]. I 1959 vart det bygd ein dam i til same området på 20 dekar og eit nytt klekkeri med stor kapasitet på Lesjaverk.


Klekkeriet og settefiskdammane hadde kapasitet ut over behovet i Lesja, og fisk og yngel har både vore ei inntektskjelde for fjellstyret og vore uttransportert til elvar og vatn i kommunen.
Klekkeriet og settefiskdammane hadde kapasitet ut over behovet i Lesja, og fisk og yngel har både vore ei inntektskjelde for fjellstyret og vore uttransportert til elvar og vatn i kommunen.
Linje 17: Linje 17:
Konflikten førte til eit varig samarbeid blant rettshavarane i Snøhettaområdet om villreinforvaltinga.
Konflikten førte til eit varig samarbeid blant rettshavarane i Snøhettaområdet om villreinforvaltinga.


Eit anna resultat av den alt for store villreinstamma i Dovrefjell var at flokkar òg trekte sørover til fjellområdet mellom Lesja og Ottadalen. I det området var det ikkje villrein på denne tida, men tamreindrift ved [[Trio Tmreinlag]]. I løpet av første del av 1960-talet vart  tamreindrifta avvikla og området teke over av villrein. Olaf var aktivt med i å utplassere innkjøpt rein i området. Det var òg han som foreslp namnet [[Reinheimen]] p området.
Eit anna resultat av den alt for store villreinstamma i Dovrefjell var at flokkar òg trekte sørover til fjellområdet mellom Lesja og Ottadalen. I det området var det ikkje villrein på denne tida, men tamreindrift ved [[Trio Tamreinlag A/L]]. I løpet av første del av 1960-talet vart  tamreindrifta avvikla og området teke over av villrein. Olaf var aktivt med i å utplassere innkjøpt rein i området. Det var òg han som foreslo namnet [[Reinheimen]] området.


==Naturfotografen, forfattaren og naturvernaren==
==Naturfotografen, forfattaren og naturvernaren==
Linje 24: Linje 24:
Etter kvart gjekk Olaf i gang med smalfilm, og produserte etter kvart fleire flotte naturfilmar som òg vart viste på NRK fjernsynet. Størst suksess gjorde kanskje filmen Trolltjønn, vist første gong påska 1978. Seinare brukte Olaf filmmediet aktivt til å støtte vernekampen mot utbygging av Rauma- og Ulvåavassdraget, ein kamp han var med på å vinne. Filmen Fra Brefjell til Fjord vart sett opp 17. mai 1978 og gjorde eit stort inntrykk også på lokale og regionale politikarar.
Etter kvart gjekk Olaf i gang med smalfilm, og produserte etter kvart fleire flotte naturfilmar som òg vart viste på NRK fjernsynet. Størst suksess gjorde kanskje filmen Trolltjønn, vist første gong påska 1978. Seinare brukte Olaf filmmediet aktivt til å støtte vernekampen mot utbygging av Rauma- og Ulvåavassdraget, ein kamp han var med på å vinne. Filmen Fra Brefjell til Fjord vart sett opp 17. mai 1978 og gjorde eit stort inntrykk også på lokale og regionale politikarar.


Fotografering og filmung vart følgt opp av forfattarverksemd, der natur og friluftsliv var hovudtema.
Fotografering og filming vart følgt opp av forfattarverksemd, der natur og friluftsliv var hovudtema.


==Familie==
==Familie==
Olaf Heitkøtter var bror til [[Normann Heitkøtter]] og [[Fredrik Heitkøtter]]. Far deira ko som flyktning til Noreg under første verdskigen. I 1997 fekk Olaf og Normann Den Norske Friluftsprisen.
Olaf Heitkøtter var bror til [[Norman Heitkøtter|Normann Heitkøtter]] og [[Fredrik Heitkøtter]]. Far deira kom som flyktning til Noreg under [[første verdskrigen]]. I 1997 fekk Olaf og Normann Den Norske Friluftsprisen.


Olaf gifta seg i 1956 med Else, K. Svendsrud frå [[Lesjaskog]]. Dei fekk tre barn og bygde seg hus på [[Lesjaverk]] i 1962.
Olaf gifta seg i 1956 med Else K. Svendsrud frå [[Lesjaskog]]. Dei fekk tre barn og bygde seg hus på [[Lesjaverk]] i 1962.


Olaf Heitkøtter gjorde òg ein viktig innsats i leiinga av leitinga etter [[Tragedien_på_Lesjaskog_seinhaustes_1957|dei to ungane frå Mølmshaugen]] som forsvann seinhaustes 1957.
Olaf Heitkøtter gjorde òg ein viktig innsats i leiinga av leitinga etter [[Tragedien_på_Lesjaskog_seinhaustes_1957|dei to ungane frå Mølmshaugen]] som forsvann seinhaustes 1957.
Linje 45: Linje 45:
==Kjelder==
==Kjelder==
* Heitkøtter, Olaf 2004: ''Et liv i norsk natur''. Snøhetta forlag as.
* Heitkøtter, Olaf 2004: ''Et liv i norsk natur''. Snøhetta forlag as.
* Hosar, Kristian: Olaf Heitkøtter. Omtale i ''[[Aftenposten]]'' 17.11.2013.
* [[Hosar, Kristian]]: «Olaf Heitkøtter». Omtale i ''[[Aftenposten]]'' 17.11.2013.
* [[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 568.
* [[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 568.
== Vidare lesing ==
*[[Kleiven, Terje]]: ''Dei gav oss ein arv - historia om Heitkøtter-brørne'', Samlaget 2009.


{{DEFAULTSORT: Heitkøtter, Olaf}}
{{DEFAULTSORT: Heitkøtter, Olaf}}
Linje 53: Linje 56:
[[Kategori: Lesja kommune]]
[[Kategori: Lesja kommune]]
[[Kategori: Lesjaverk]]
[[Kategori: Lesjaverk]]
[[Kategori: rein og reindrift]]
[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Miljøvern]]
[[Kategori: Fotografer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori: Fødsler i 1928]]
[[Kategori: Fødsler i 1928]]
[[Kategori: Dødsfall i 2013]]
[[Kategori: Dødsfall i 2013]]
 
{{F2}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184

redigeringer

Navigasjonsmeny