Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836) var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania. | Olaf Rye var født og oppvokst på garden Nerbø (gnr. 56.4) i Bø i Telemark, som faren hadde kjøpt i 1782. Faren Mathias Andreas Rye (1756-1818) var også offiser og kompanisjef i distriktet. Hans hustru og Olafs mor, Elisabeth Johanne født Lind (1752-1836) var datter av gullsmed Ole Lind i Christiania. | ||
Olaf hadde tre brødre og to søstre, og han var den nest yngste. Alle guttene ble offiserer. | Olaf hadde tre brødre og to søstre, og han var den nest yngste. Alle guttene ble offiserer. En eldre bror, [[Johan Henrik Rye]] ble blant annet byfogd, amtmann og stortingsmann. Den yngste i søskenflokken, [[Johan Mathias Rye]] var som sin far kompanisjef i distriktet, ordfører i Bø 1841æ1852 og seinere veiinspektør. | ||
:«Vi'kje Fa'n ha far, så vi'n ikkje ha følk.» Og etter at faren var død, skal en av dem ha sagt: «Du veit at hvis far kom inn nå og var vond, så hadde me fluge ut gjennom vindauget alle samman.» | Faren stod ikke helt på godfot med lokalsamfunnet. Han ble flere ganger bøtelagt for overgrep mot andres eiendomsrettigheter, for voldsbruk og «trettekjærhet». Enten det er historisk korrekt eller ikke, blir ettermælet hans i bygda bekreftet av følgende utsagn lagt i munnen på hans sønner: | ||
:«Vi'kje Fa'n ha far, så vi'n ikkje ha følk.» Og etter at faren var død, skal en av dem ha sagt: «Du veit at hvis far kom inn nå og var vond, så hadde me fluge ut gjennom vindauget alle samman.»<ref>Bø-soga II side 56.</ref> | |||
== Militær karriere i Norge == | == Militær karriere i Norge == | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
Etter [[Kielfreden|Kielerfreden]] i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var [[Frederik Adolph Schleppegrel]] og [[Hans Helgesen]]. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. | Etter [[Kielfreden|Kielerfreden]] i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var [[Frederik Adolph Schleppegrel]] og [[Hans Helgesen]]. Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. | ||
== Heltedøden i krigen om Slesvig og Holstein == | |||
Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i [[Den dansk-tyske Krig]] (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). | Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i [[Den dansk-tyske Krig]] (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). | ||
[[Olaf Ryes plass]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. | [[Olaf Ryes plass]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]] er oppkalt etter ham. | ||
==Kilder== | == Referanser == | ||
<references/> | |||
==Kilder og litteratur == | |||
* [http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453] | * [http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453] | ||