Olaf Ryes plass: Forskjell mellom sideversjoner

Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Skeibrok]].

Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16&nbsp;½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref>