Administratorer, Skribenter
12 144
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Kjelder og litteratur: hbr) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule. Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristofer Janson]]. Åsmundstad vart der til jul 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den. | Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule. Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristofer Janson]]. Åsmundstad vart der til jul 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den. | ||
Med ein del avbrot dreiv Åsmundstad friskule i [[Gausdal]] i åra 1873-1891, og underviste i denne perioden også ved folkehøgskulen på [[Vonheim]]. Han gjekk i snikkarlære i [[Fron]] 1876-1879. Han gjekk eit lærarkurs ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i [[Seljord]]. Skuleåret 1886-1887 var Åsmundstad på nytt ved Askov. Nå studerte han mellom anna gammalnorsk. | Med ein del avbrot dreiv Åsmundstad friskule i [[Gausdal]] i åra 1873-1891, og underviste i denne perioden også ved folkehøgskulen på [[Vonheim folkehøgskole|Vonheim]]. Han gjekk i snikkarlære i [[Fron]] 1876-1879. Han gjekk eit lærarkurs ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i [[Seljord]]. Skuleåret 1886-1887 var Åsmundstad på nytt ved Askov. Nå studerte han mellom anna gammalnorsk. | ||
Frå 1893 til 1899 var han sløydlærar ved folkeskulen i [[Grue]] i [[Hedmark]], der han også hadde kroppsøving og teikning. | Frå 1893 til 1899 var han sløydlærar ved folkeskulen i [[Grue kommune|Grue]] i [[Hedmark]], der han også hadde kroppsøving og teikning. | ||
Frå 1899 til 1912 var Åsmundstad lærar ved [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]]. Skulen var nystarta under leiing av [[Andreas Austlid]]. Det er denne tidlege perioden [[Ivar Grøvik]] kallar «døletida» ved Møre folkehøgskule. Åsmundstad underviste i sløyd, kroppsøving og historie. Både før og under Ørsta-tida arbeidde han med å omsetje islandssoger. ''Njåla'' (Njålssoga) kom ut i 1896-1897, den fyrste som vart omsett til nynorsk. Sidan kom også ''Fostbrødre-soga'', og Åsmundstad arbeidde også med ''Egilssoga''. Elles skreiv ein del i [[Syn og Segn]] og andre blad og tidsskrift. | Frå 1899 til 1912 var Åsmundstad lærar ved [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]]. Skulen var nystarta under leiing av [[Andreas Austlid]]. Det er denne tidlege perioden [[Ivar Grøvik]] kallar «døletida» ved Møre folkehøgskule. Åsmundstad underviste i sløyd, kroppsøving og historie. Både før og under Ørsta-tida arbeidde han med å omsetje islandssoger. ''Njåla'' (Njålssoga) kom ut i 1896-1897, den fyrste som vart omsett til nynorsk. Sidan kom også ''Fostbrødre-soga'', og Åsmundstad arbeidde også med ''Egilssoga''. Elles skreiv ein del i [[Syn og Segn]] og andre blad og tidsskrift. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Han engasjerte seg også sterkt i den frilynte ungdomsrørsla. Han støtta aktivt opp om [[Gudbrandsdal ungdomslag]] frå skipinga i 1898, og var æresmedlem der frå 1922. | Han engasjerte seg også sterkt i den frilynte ungdomsrørsla. Han støtta aktivt opp om [[Gudbrandsdal ungdomslag]] frå skipinga i 1898, og var æresmedlem der frå 1922. | ||
På sine eldre dagar byrja Åsmundstad å samle og systematisere tradisjonsmateriale særleg frå Kvikne og [[Skåbu]]. Ei samling rakk han å få gjeve ut året før han døydde. Den kom på | På sine eldre dagar byrja Åsmundstad å samle og systematisere tradisjonsmateriale særleg frå Kvikne og [[Skåbu]]. Ei samling rakk han å få gjeve ut året før han døydde. Den kom på Olaf Norlis forlag med tittelen ''Ovanum Helgefell''. | ||
Åsmundstad, som aldri gifta seg, vart buande på Borg resten av livet. Heimen er nå museum. | Åsmundstad, som aldri gifta seg, vart buande på Borg resten av livet. Heimen er nå museum. | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
*Skogstad, Ola: «Austmannalaget gjennom to mannsaldrar», i ''Vårt norske morsmål''. Austmannalaget 1899-1959, utg. av Opplandske Målkontor, Eleverum 1959. | *Skogstad, Ola: «Austmannalaget gjennom to mannsaldrar», i ''Vårt norske morsmål''. Austmannalaget 1899-1959, utg. av Opplandske Målkontor, Eleverum 1959. | ||
*Åsmundstad, Per: ''Olav Tordson Åsmundstad og heimen Borg i Kvikne'', Dølaringen boklag 2006. | *Åsmundstad, Per: ''Olav Tordson Åsmundstad og heimen Borg i Kvikne'', Dølaringen boklag 2006. | ||
*{{hbr1-1|pf01038060005225|Olav Åsmundstad}} | |||
{{DEFAULTSORT:Åsmundstad, Olav}} | {{DEFAULTSORT:Åsmundstad, Olav}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[kategori:Gausdal kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nord-Fron kommune]] | ||
[[Kategori:Ørsta kommune]] | |||
[[Kategori:Austmannalaget]] | [[Kategori:Austmannalaget]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1925]] | [[Kategori:Dødsfall i 1925]] | ||
[[Kategori:Folkehøgskole]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} |