Olav Åsmundstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkeretting)
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule.  Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristofer Janson]]. Åsmundstad vart der til jul 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den.
Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule.  Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristofer Janson]]. Åsmundstad vart der til jul 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den.


Med ein del avbrot dreiv Åsmundstad friskule i [[Gausdal]] i åra 1873-1891, og underviste i denne perioden også ved folkehøgskulen på [[Vonheim]]. Han gjekk i snikkarlære i [[Fron]] 1876-1879. Han gjekk eit lærarkurs ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i [[Seljord]]. Skuleåret 1886-1887 var Åsmundstad på nytt ved Askov. Nå studerte han mellom anna gammalnorsk.  
Med ein del avbrot dreiv Åsmundstad friskule i [[Gausdal]] i åra 1873-1891, og underviste i denne perioden også ved folkehøgskulen på [[Vonheim folkehøgskole|Vonheim]]. Han gjekk i snikkarlære i [[Fron]] 1876-1879. Han gjekk eit lærarkurs ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i [[Seljord]]. Skuleåret 1886-1887 var Åsmundstad på nytt ved Askov. Nå studerte han mellom anna gammalnorsk.  


Frå 1893 til 1899 var han sløydlærar ved folkeskulen i [[Grue kommune|Grue]] i [[Hedmark]], der han også hadde kroppsøving og teikning.
Frå 1893 til 1899 var han sløydlærar ved folkeskulen i [[Grue kommune|Grue]] i [[Hedmark]], der han også hadde kroppsøving og teikning.
Linje 17: Linje 17:
Han engasjerte seg også sterkt i den frilynte ungdomsrørsla. Han støtta aktivt opp om [[Gudbrandsdal ungdomslag]] frå skipinga i 1898, og var æresmedlem der frå 1922.
Han engasjerte seg også sterkt i den frilynte ungdomsrørsla. Han støtta aktivt opp om [[Gudbrandsdal ungdomslag]] frå skipinga i 1898, og var æresmedlem der frå 1922.


På sine eldre dagar byrja Åsmundstad å samle og systematisere tradisjonsmateriale særleg frå Kvikne og [[Skåbu]]. Ei samling rakk han å få gjeve ut året før han døydde. Den kom på Nordlis forlag med tittelen ''Ovanum Helgefell''.  
På sine eldre dagar byrja Åsmundstad å samle og systematisere tradisjonsmateriale særleg frå Kvikne og [[Skåbu]]. Ei samling rakk han å få gjeve ut året før han døydde. Den kom på Olaf Norlis forlag med tittelen ''Ovanum Helgefell''.  


Åsmundstad, som aldri gifta seg, vart buande på Borg resten av livet. Heimen er nå museum.
Åsmundstad, som aldri gifta seg, vart buande på Borg resten av livet. Heimen er nå museum.
Linje 31: Linje 31:
*Skogstad, Ola: «Austmannalaget gjennom to mannsaldrar», i ''Vårt norske morsmål''. Austmannalaget 1899-1959, utg. av Opplandske Målkontor, Eleverum 1959.
*Skogstad, Ola: «Austmannalaget gjennom to mannsaldrar», i ''Vårt norske morsmål''. Austmannalaget 1899-1959, utg. av Opplandske Målkontor, Eleverum 1959.
*Åsmundstad, Per: ''Olav Tordson Åsmundstad og heimen Borg i Kvikne'', Dølaringen boklag 2006.
*Åsmundstad, Per: ''Olav Tordson Åsmundstad og heimen Borg i Kvikne'', Dølaringen boklag 2006.
 
*{{hbr1-1|pf01038060005225|Olav Åsmundstad}}


{{DEFAULTSORT:Åsmundstad, Olav}}
{{DEFAULTSORT:Åsmundstad, Olav}}
Linje 42: Linje 42:
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
[[Kategori:Folkehøgskole]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Administratorer, Skribenter
12 117

redigeringer

Navigasjonsmeny