Olav Åsmundstad: Forskjell mellom sideversjoner

Olav Åsmundstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2010 kl. 06:49

386 byte lagt til , 10. okt. 2010

Utbygging. Litteratur

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 134

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>[[Olav Åsmundstad|'''Olav Tordsson Åsmundstad''']] (fødd i [[Kvikne (Nord-Fron)|Kvikne]] i [[Nord-Fron]] [[29. november]] [[1850]], død [[3. april]] [[1925]]) var [[friskolar|friskule]]- og [[folkehøgskule]]lærar, snikkar og nynorskforkjempar.
+<onlyinclude>[[Olav Åsmundstad|'''Olav Tordsson Åsmundstad''']] (fødd i [[Kvikne (Nord-Fron)|Kvikne]] i [[Nord-Fron]] [[29. november]] [[1850]], død [[3. april]] [[1925]]) var [[friskolar|friskule]]- og [[folkehøgskule]]lærar, snikkar og nynorskforkjempar.</onlyinclude>
-</onlyinclude>
-Han var fødd og oppvaksen  på garden Søre Åsmundstad i Kvikne. Foreldra var gardbrukarparet Tor Pedersen Åsmundstad (1808-1888) og Mari Olsdotter Nistugun Skåbu (1805-1885). Faren var frå garden Klevstadbakken i same bygda, og hadde kjøpt Søre Åsmundstad i 1839.
+Han var fødd og oppvaksen  på garden [[Søre Åsmundstad]] i Kvikne. Foreldra var Tor Pedersen Åsmundstad (1808-1888) og Mari Olsdotter Nistugun Skåbu (1805-1885). Faren var oppvaksen på husmannsplassen Hågåstugun i [[Skåbu]]. Men familien åtte også garden Klevstadbakken i [[Kvam (Nord-Fron)|Kvam]]. I 1836 kjøpte Tor Pedersen Klevstadbakken av far sin, men bytte denne mot Søre Åsmundstad i 1839.
 Olav Åsmundstad var ugift.
-Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule.  Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristoffer Janson]]. Åsmundstad vart der ut året 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den.
+Åsmundstad gjekk på folkehøgskulen til [[Christopher Bruun]] på [[Sel]] i åra 1868-1870. Som fleire andre vart han der inspirert til å starte friskule.  Hausten 1870 drog han til [[Askov]] for å studere dette skuleslaget, saman med Bruun, [[Johannes Skar]] og [[Kristoffer Janson]]. Åsmundstad vart der til jul 1871. Så var han i militærteneste, og tok til på underoffisersskule, men gjennomførde ikkje den.
 Med ein del avbrot dreiv Åsmundstad friskule i [[Gausdal]] i åra 1873-1891, og underviste i denne perioden også ved folkehøgskulen på [[Vonheim]]. Han gjekk i snikkarlære i [[Fron]] 1876-1879. Han gjekk eit lærarkurs ved [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i [[Seljord]]. Skuleåret 1886-1887 var Åsmundstad på nytt ved Askov. Nå studerte han mellom anna gammalnorsk.
@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 *[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=26&id=1076 ''Allkunne, nynorsk kulturhistorie'', artikkel om Olav Åsmundstad]
 *Grøvik, Ivar: «Døletida ved Møre folkehøgskule», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1975'', Dølaringen og Gudbrandsdal Historielag.
+*Haugen, Rolf: ''Grundtvigske friskoler i Gudbrandsdalen ca. 1870-1900''. Hovedoppgave i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, høsten 1980.
 *Hovdhaugen, Einar: ''Gardar og slekter i Fron'', bind II Nord-Fron, Fron historielag 1974.
 *Høgåsen, Martinus: «Fyrste gudbrandsdølen eg møtte», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1953'', Dølaringen.
 *Skogstad, Ola: «Austmannalaget gjennom to mannsaldrar», i ''Vårt norske morsmål''. Austmannalaget 1899-1959, utg. av Opplandske Målkontor, Eleverum 1959.
+*Åsmundstad, Per: ''Olav Tordson Åsmundstad og heimen Borg i Kvikne'', Dølaringen boklag 2006.
 {{DEFAULTSORT:Åsmundstad, Olav}}