Olav Bismo: Forskjell mellom sideversjoner
(myrda av gestapisten Saatvedt, som seinere ble henretta) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. | ||
Han var eldst av sju søsken. | Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp. | ||
Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]]. | Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]]. | ||
Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 09:48
Olav Bismo (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare Ola, fra Otta i Gudbrandsdalen var motstandsmann under andre verdenskrig.
Han var eldst av sju søsken. Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.
Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i Otta Idrettslag og altmuligmann ved Otta Apotek. Han deltok i felttoget på Østlandet i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i Milorg.
Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.
Drapsmannen, gestapisten Arne Braa Saatvedt, ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Saatvedt og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på Akershus festning 20. oktober.
I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. Olav Bismos gate er oppkalt etter han.
Kilder og litteratur
- [Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.]
- Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.