Skribenter
95 121
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude> | I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude> | ||
Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han Frederik I i Flensburg, og hyllet ham. | Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham. | ||
Den [[31. mai]] [[1524]] kom han tilbake til Nidaros. På veien tilbake hadde han vært med på et møte i riksrådet på [[Hamar]], og han kalte sammen et samlet norsk riksråd i [[Bergen]] i august 1524. På dette tidspunkt stod Olav og [[Vincens Lunge]] på samme side, noe som trer tydelig fram i et brev Lunge skrev til erkebiskopen etter møtet. De sørget for at [[Hans Rev]] ble innsatt som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Med Olav Engelbrektson i Nidaros, Lunge på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og Hans Rev i Oslo hadde de kontroll over Norge, og en periode var landet mer eller mindre under norsk styre. I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] lengst sydøst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. | Den [[31. mai]] [[1524]] kom han tilbake til Nidaros. På veien tilbake hadde han vært med på et møte i riksrådet på [[Hamar]], og han kalte sammen et samlet norsk riksråd i [[Bergen]] i august 1524. På dette tidspunkt stod Olav og [[Vincens Lunge]] på samme side, noe som trer tydelig fram i et brev Lunge skrev til erkebiskopen etter møtet. De sørget for at [[Hans Rev]] ble innsatt som [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Med Olav Engelbrektson i Nidaros, Lunge på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og Hans Rev i Oslo hadde de kontroll over Norge, og en periode var landet mer eller mindre under norsk styre. I [[1525]] begynte han byggingen av [[Steinvikholm slott]] lengst sydøst i [[Trondheimsfjorden]]. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. | ||