Olav Nygard

Olav Nygard (1884 - 1924) var landsmålsdikter, født på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, som sønn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894). Han var den nest yngst av ti søsken. Nygard giftet seg i 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979).

1909–10 bodde Olav Nygard i Kristiania og i Asker hos Hulda og Arne Garborg. 1910–11 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget. Olav Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde, og han skrev for landsmålsavisene. Han eide og drev småbruk i Eksingedalen 1915–16, på Lindås 1916–18 og på Horvei 1918–22.

Før han døde av tuberkulose 40 år gammel, rakk han å gi ut diktsamlingene Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde (1915) og Ved vebande (1923).

Nygards siste bosted var en hytte tilhørende husmannsplassen Beverlia på Ulsrud i Oslo, i dagens bydel Østensjø. Olav Nygards vei, som ligger i nærheten, ble oppkalt etter Nygard i 1962.

I forbindelse med 100-årsjubileet for Olav Nygards fødsel skrev Eilif Straume i en artikkel i Aftenposten 6. august 1984 blant annet:

Olav Nygard vokste opp mellom stengende fjell i en trang dal, men han har gjort det videre og friere å være menneske i Norge. Han strevet med dårlig økonomi og alle slags trivielle bekymringer, men skapte noe av det mest uavhengige og suverene i vår poesi. Han var plaget av sykdom, men pustet sunnhet i vår sjel.

Kilder og referanser

• Aftenposten 6. august 1984.
• Norsk Biografisk Leksikon om Olav Nygard.