276 671
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Olav Rytter foto.JPG|Olav Rytter.|Ukjent, hentet fra Erichsen: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'' (1971).}} | ||
'''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter knyttet til nynorskavisen [[Dag og Tid]]. | '''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under [[andre verdenskrig|krigen]] som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i [[London]]. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen ''[[Dag og Tid]]''.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og Maren Ovidia Olsen (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882-1964)|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt. | Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og [[Maren Ovidia Rytter (1877–1972)|Maren Ovidia Olsen]] (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882-1964)|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb|Olav Rytter i London.jpg|Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".|Ukjent, hentet fra Eidem: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945'' (1945).}} | ||
Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker. | Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker. | ||
<onlyinclude> | |||
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. | |||
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. | |||
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs | 9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han [[Nordahl Grieg|Nordahl Griegs]] nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.</onlyinclude> | ||
Erfaringene fra krigstiden | Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge. | ||
Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev han blant annet: | |||
{{sitat|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}} | {{sitat|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}} | ||
Linje 19: | Linje 23: | ||
Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | ||
Mens han arbeidet i utlandet gjennomførte Rytter flere oversettelser av klassiske tekster for Det norske Samlaget, blant annet Xenophons Anabasis | Mens han arbeidet i utlandet gjennomførte Rytter flere oversettelser av klassiske tekster for [[Det norske Samlaget]], blant annet Xenophons ''Anabasis'' og Pusjkins ''Jevgenij Onegin''. | ||
I 1961, mens han arbeidet i Kairo, søkte Rytter stillingen som kringkastingssjef etter [[Kaare Fostervoll]], men den gikk i stedet til [[Hans Jacob Ustvedt]]. Da han kom hjem som FN-pensjonist 1963 | I 1961, mens han arbeidet i Kairo, søkte Rytter stillingen som kringkastingssjef etter [[Kaare Fostervoll]], men den gikk i stedet til [[Hans Jacob Ustvedt]]. Da han kom hjem som FN-pensjonist i 1963 ble han i stedet redaktør, og etter ett år utenriksmedarbeider, for nynorskbladet [[Dag og Tid]]. Han lot seg også velge til formann i foreningen ''Norge ut av NATO''. | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Linje 30: | Linje 34: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Olav Rytter gravminne Oslo.jpg|Olav Rytter er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard i Aftenposten 15. juni 1992 ble han beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard i Aftenposten 15. juni 1992 ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 48: | Linje 52: | ||
*Aftenposten 15. juni 1992: nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard. | *Aftenposten 15. juni 1992: nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard. | ||
*[https://nbl.snl.no/Olav_Rytter Hans Fredrik Dahl om Olav Rytter i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Olav_Rytter Hans Fredrik Dahl om Olav Rytter i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[https://nbl.snl.no/Henrik_Rytter Per Hovdenakk | *[https://nbl.snl.no/Henrik_Rytter Per Hovdenakk om Henrik Rytter (Olav Rytters far) i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/8791e6acd914ac536d4f26964f0f3eb7?index=1#1 Olav Rytter: ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga : innlegg og inntrykk på vegen fram''. Oslo : Gyldendal, 1946]. | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/8791e6acd914ac536d4f26964f0f3eb7?index=1#1 Olav Rytter: ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga : innlegg og inntrykk på vegen fram''. Oslo : Gyldendal, 1946]. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d4d75f129cf12bb1e48336486666b633?index=10#287 Erichsen, Rolv Werner: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971. Oslo : Malling, 1971]. | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/d4d75f129cf12bb1e48336486666b633?index=10#287 Erichsen, Rolv Werner: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971.'' Oslo : Malling, 1971]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0475.html Hvem er Hvem 1973] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/f1190b64c491c74251f47b51b0e668e6?index=70#41 Eidem Lorck, Paul: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940 - 1945. Minnehefte.'' Trondheim : Bruns bokhandels forl., 1945] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0475.html ''Hvem er Hvem'' 1973] | |||
*[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses. | *[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses. | ||
* {{hbr1-1|pf01036755001027|Olav Rytter}} | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil | ||
Linje 68: | Linje 74: | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} |