Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 472
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev han blant annet: | Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev han blant annet: | ||
{{sitat|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i | {{sitat|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}} | ||
Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | ||