Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
→Liv og virke: sitat
m (→Liv og virke) |
(→Liv og virke: sitat) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. | Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. | ||
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen naken”. Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge. Erfaringene fra | 9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen naken”. Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge. | ||
Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev Rytter blant annet: | |||
{{sitat|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i ganet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}} | |||
Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | Etter frigjøringen var Rytter først et par år lektor i slavisk ved Universitetet i Oslo, før han i 1948 dro til Praha som midlertidig leder av FNs informasjonskontor for Tsjekkoslovakia og (til 1950) for Jugoslavia. Han fikk etter hvert fast stilling i FN, og i 1953 ble han sendt til Jakarta som leder av informasjonskontoret for Indonesia, derfra i 1956 som leder av informasjonskontoret for Iran og Afghanistan med hovedkvarter i Teheran. Fra 1959 hadde han tilsvarende oppgave ved kontoret for det arabiske Midtøsten i Kairo. | ||