Olav Sendstad
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Olav Sendstad (født 22. oktober 1859 på Nes på Hedmarken, død 14. januar 1928 i Oslo) var landbrukslærer og skolestyrer. I 1886 oppretta han Vinterlandbruksskolen i Kristiania sammen med Bastian R. Larsen. 1895 tok han over skolen aleine og styrte den til sin død i 1928. Senstad var også en sentral person i Norsk Landmandsforbund og arbeidde særlig for høgere korntoll. Olav Senstads gate på Hamar er oppkalt etter han.
Bakgrunn og familie
Sendstad vokste opp på garden Senstad på Nes i nåværende Ringsaker kommune, som sønn av gardbruker Ole Sendstad (1827–1907) og Mina Larsdatter (1833–1919). Lærerinna Lena Senstad (1865-1940) var ei yngre søster av han. Olav Senstad var ugift.
Landbruksskolen
Sendstad tok i 1884 slutteksamen ved Den høiere Landbruksskole på Ås. Etter et par år som landbruksfunksjonær i Akershus starta han i 1886 Vinterlandbruksskolen i Kristiania sammen med Bastian R. Larsen, som seinere ble professor.
Etter en litt trøblete start fikk skolen snart elever fra hele landet. Teoriundervisninga foregikk i Kristiania, men praksis hadde elevene på garder i bygdene rundt hovedstaden. Refsum i Sørum, som Olav Sendstad kjøpte sammen med broren Ingvald, var en av disse gardene.
Sendstad kombinerte undervisning med forskning, på den måten at han baserte gransking av åkervekstenes produksjon på de listene elevene førte under praksisen sin. Historikeren Olav Rovde skriver i Norsk biografisk leksikon at Senstad «vart ein av dei fremste landbruksøkonomane i Noreg i si tid».
Bondelagsmann og ideolog
Sendstad var en sentral person i Norsk Landmandsforbund. Han var viseformann og fungerende formann 1903–04. Senstad satt som styremedlem helt til 1927 og arbeidde særlig for innføring av korntoll.
Dette kravet var en konsekvens av Senstads kritikk av norsk landbruk, som fra slutten av 1800-tallet hadde blitt mer og mer basert på husdyr- og mjølkeproduksjon. Kornet ble derimot importert. Han ville øke sjølforsyningsgraden, også fordi han mente overgangen til «høstingsjordbruk» hadde hatt negative bivirkninger, som mindre behov for arbeidskraft og den påfølgende utvandringa til Amerika.
Rovde skriv at
Sendstad kombinerte det økonomiske programmet for jordbruket med ei nærast mytisk forestilling om bondens plass i det norske samfunnet. Flukta frå jordbruket såg han på som eit kulturelt tap og ei svekking av nasjonen, og han arbeidde for ein politikk som gjorde det mulig å etablere nye gardar og dyrke ny jord. Ei plattform for dette arbeidet fekk han i organisasjonen Ny Jord, Selskap for Landets Kolonisation og Emigrationens Indskrænkning, der han var styremedlem 1908–28.
Kilder og litteratur