Olav Sverre Benjaminsen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).
Han var sønn av [[Odin Benjaminsen (f. 1872)|Odin Benjaminsen]] (f. 1872) og [[Julie Petrine Benjaminsen (f. 1869)|Julie Petrine Benjaminsen]] f. Lie (f. 1869).


I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie (f. 1840)|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling|pf01037426025759|Olaf Benjaminsen|1900|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Ut fra hennes etternavn og alder er det rimelig å anta at det var Julie Petrine Benjaminsens mor eller tante. I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling|pf01036806050944|Olaf Benjaminsen|1910|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen|1925|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].
I [[folketellinga 1900]] finner vi ham sammen med foreldrene i [[Nedre Møllenborggate (Trondheim)|Nedre Møllenborggate]] 77 i Trondheim. Faren var fyrbøter på dampskip. I huset bodde også enka [[Sofie Lie Johanna (f. 1840)|Sofie Lie]] (f. 1840).<ref>{{folketelling|pf01037426025759|Olaf Benjaminsen|1900|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Sofie var Julie Petrine Benjaminsens mor.<ref>{{hbr-kjelde|pd00000000322736|Sofie Johanna Lie}}.</ref> I [[folketellinga 1910]] er familien registrert i [[Frostaveien (Trondheim)|Frostaveien]] 7. Farens yrke var det samme som i 1900. Sofie bodde ikke lenger der, men nå finner vi Olav Sverres yngre bror [[Martin Harald Benjaminsen (f. 1908)|Martin Harald Benjaminsen]] (f. 1908). <ref>{{folketelling|pf01036806050944|Olaf Benjaminsen|1910|Trondheim kjøpstad}}. Martin Benjaminsen er ført som født i 1907, men den kommunale folketellinga 1925 oppgir 1908.</ref> I den kommunale folketellinga for Trondheim fra 1925 er han fortsatt ført sammen med foreldrene, nå i [[Mellomveien (Trondheim)|Mellomveien]] 10. Faren var da [[donkeymann]]; dette var et uttrykk som ble brukt om erfarne sjømenn uten formell utdanning. Olav Sverre Benjaminsen var i 1925 i jobb som lagerarbeider, og han var ugift.<ref>{{folketelling|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen|1925|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Han ble medlem av [[Trondheim Arbeiderparti]], som den gang var en del av [[Norges Kommunistiske Parti]].


Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Bernstein (d. 1942)|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (d. 1942)|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (d. 1942)|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [Falstad fangeleir]] den 21. januar.  
Under krigen hadde han radio etter at dette ble forbudt, og sammen med seks andre formidla han nyheter fra London gjennom [[den illegale presse|illegale aviser]]. Den 6. januar 1942 ble han arrestert sammen med [[David Wolfsohn (d. 1942)|David Wolfsohn]]. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Bernstein]], [[David Isaksen (1898–1942)|David Isaksen]], [[Wulf Isaksen (1895–1942)|Wulf Isaksen]] og [[Efraim Schilowsky]]. Benjaminsen ble først sendt til [[Vollan fengsel]], og så overført til [[Falstad fangeleir]] den 21. januar.  


Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trtondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.  
Den 28. februar 1942 ble de fem stilt for retten i [[SS- und Poleizeigericht Nord]]. Rettens formann var [[Gerhard Flesch]], som var sjef på Falstad. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til [[Trondheim Sparebank]]. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.  


Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' hadde holdt til.  
Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i [[NTB]]s melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».<ref>NTBs notis er gjengitt i Nøkleby 1996: 73.</ref> Benjaminsen var i 1942 vaktmester i bygningen hvor den kommunistiske avisa ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' hadde holdt til.  
Linje 23: Linje 23:


* {{hbr1-1|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen}}.
* {{hbr1-1|pf01063300039392|Olav Sverre Benjaminsen}}.
* Lykke, Erik (red.): ''43 nordmenn henrettet i Falstadskogen''. Trondheim. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010090203004}}.
* {{Lykke 1995}}.
* {{Jødenes historie i Norge 2}}.
* {{Jødenes historie i Norge 2}}.
* {{Nøkleby 1996}}.
* {{Nøkleby 1996}}.
Linje 30: Linje 30:
{{DEFAULTSORT:Benjaminsen, Olav Sverre}}
{{DEFAULTSORT:Benjaminsen, Olav Sverre}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Arbeidere]]
[[kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny