Olav Tjønnstaul: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.  
Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.  


På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, etterhvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».
På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, etter hvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».


Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].
Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].


Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].
Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].
{{trenger kilder}}


{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}
{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}