Olav Tryggvasons gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

 
(20 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen med brannvegg i fonden er [[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Olav Tryggvasons gate 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
{{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen med brannvegg i fonden er [[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Lorentz Rustad-gården, nr. 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
{{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og [[Taraldgårdsveita]] 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og [[Taraldgårdsveita]] 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år.
'''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år.
Linje 13: Linje 13:
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]].
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]].


Mot slutten av [[Andre verdenskrig|krigen]] anla [[Wehrmacht]] en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt. Linjen gikk fra [[Skansen stasjon]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført nesten fram til Søndre gate da freden kom.
== «Tilbaketoget» ==
{{thumb|Toglinje Olav Tryggvasons gate Trondheim.png|Toglinjen sett fra Søndre gate og østover. Bildet er tatt frigjøringsdagen og det flagges. Den oppbrudte brosteinen er sstablet på fortauet, de to trikkelinnjene går ved siden av.|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1945}}
Mot slutten av [[Andre verdenskrig|krigen]] anla [[Wehrmacht]] en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt.  
 
Linjen gikk fra [[Skansen stasjon]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført og lagt fram til over krysset med Søndre gate da freden kom.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før murtvangen ble innført i 1845.
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før [[murtvang]]en ble innført i 1845. Hjørnegårdene ble i denne perioden oppført med brukne hjørner for å lette framkommeligheten for brannvognene.  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 28: Linje 32:
|
|
|Bygård
|Bygård
|Toetasjes murgård, [[Sonderabteilung Lola]] hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
|A. Mendelsohn & Sønner konfeksjonsfabrikk, toetasjes murgård, [[Sonderabteilung Lola]] hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
|
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 1 Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|2
|2
|1989
|1989
|Kulturbygg
|Kulturbygg
|Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].
|Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. Tidligere Lorentz Rustad-gården med hans jernvareforretning ''(bildet)''.
|
|[[Fil:Tidl Olav Tryggvasons gate 2.png|160px]]
|-
|-
|2B
|2B
Linje 65: Linje 69:
|Djønnegården
|Djønnegården
|To etasjes bygård i mur, hjørnegård til [[Søndre gate (Oslo)|Søndre gate]], frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1681|brannen i 1681]]
|To etasjes bygård i mur, hjørnegård til [[Søndre gate (Oslo)|Søndre gate]], frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1681|brannen i 1681]]
|
|[[Fil:Djønnegården Trondheim2.png|160px]]
|-
|-
|14
|14
Linje 82: Linje 86:
|1844
|1844
|Skolebygning
|Skolebygning
|[[Frue sogns Almueskole]] til 1887
|[[Frue sogns Almueskole]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), til 1887
|
|
|-
|-
|18
|18
|
|1841–1845
|
|Forretningsgård
|
|Hjørnegård mot [[Gjelvangveita]]. Olaf T. Ranum musikkforretning var der i [[mellomkrigstiden]]. I dag [[Norges Husflidslag|Husfliden]].
|
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 18 Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|21
|21
|
|1841–1845
|Tharumgården
|Tharumgården
|
|Fra 1858 Julius Tharums manufakturforretning, fram til rundt 1900, og var første butikk i Trondheim med speilglassruter i utstillingsvinduene. Fra rundt 1900 overtatt av Kioskernes Expedition som oppførte dagens murbygning i tre etasjer.
|
|
|-
|-
Linje 130: Linje 134:
|1841–1845
|1841–1845
|Schreinergården
|Schreinergården
|Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og [[Jomfruveita]] 12 året etter. Fra 1968 Husfliden og Rians musikkhandel. Brant i 1974.
|Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og [[Jomfruveita]] 12 året etter, Schreiner var her til 1968, deretter Husfliden og Rians musikkhandel. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
|
|[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|31
|31
Linje 140: Linje 144:
|-
|-
|32
|32
|
|1841–1845
|Guldahlsgården
|Guldahlsgården
|
|Slått sammen med nr. 30 og [[Jomfruveita]] 12 i 1928 og en del av Schreinergården. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
|
|[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|34–36
|34–36
Linje 160: Linje 164:
|1894
|1894
|Sølvberggården
|Sølvberggården
|Tidl. I.N. Bruun-gården
|Tidl. I.N. Bruun-gården, buntmaker Johan Nicolai Bruun. Revet i 1980 og inngår i forretningsården i nr 39–41.
|
|
|-
|-
|39–41
|39–41
|
|1980
|Bankbygning
|Bankbygning
|
|
Linje 172: Linje 176:
|1898
|1898
|[[Klüvergården]]
|[[Klüvergården]]
|Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og [[Taraldsgårdsveita]] 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.  
|Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og [[Taraldsgårdsveita]] 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.  
|[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]]
|[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]]
|-
|-
|42
|42
|
|1807
|Thaulowgården
|[[Thaulowgården (Trondheim)|Thaulowgården]]
|Her holdt bl. a. Riibes mynthandel og [[Apoteket Nordstjernen (Trondheim)|Apoteket Nordstjernen]] (1915–1968) til.
|Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], oppført av kjøpmann Peter A. Falch, overtatt av kjøpmann Christian Thaulow i 1835, firmaet holdt til her fram til 1975. Fiskehallen Ravnkloa utskilt fra eiendommen i 1930 på tomt kjøp av kommunen. Også bl. a. Riibes mynthandel og [[Apoteket Nordstjernen (Trondheim)|Apoteket Nordstjernen]] (1915–1968) har holdt til i gården.
|
|[[Fil:Thaulowgården Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|43
|43
|1877
|1877
|Butikklokale
|Butikklokale
|Emil Grønnings forretningsgård. Hjørnet til [[Gjetveita]]. Idag matvarebutikk. Grønning hadde også brygge på Vestre Kanalhavn.
|Emil Grønning jernvareforretning. Hjørnet til [[Gjetveita]]. Idag matvarebutikk.  
|[[Fil:Emil Grønnings forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0258 1.jpg|160px]]
|[[Fil:Emil Grønnings forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0258 1.jpg|160px]]
|-
|-
|46
|46–48
|1841–1845
|Butikklokale
|
| rowspan="3" align="left" |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 46-48-50.png|160px]]
|-
|48
|1841–1845
|1841–1845
|Grønninggården
|Grønninggården
|Tidl. butikklokale for Emil Grønning
|Butikklokale for Emil Grønning jernvareforretning. Grønning hadde også brygge på Vestre Kanalhavn. Dameekviperingsbutikken Sigrun Enge holdt til i den vestre delen etter [[Andre verdenskrig|krigen]].
| rowspan="2" align="left" |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 46-48-50.png|160px]]
|-
|-
|50
|50
|1841–1845
|1841–1845
|Butikklokale
|Butikklokale
|Tidli. Roegården
|Tidli. Roegården, brant sanns. i [[Bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]].
|}
|}


Skribenter
95 938

redigeringer