276 727
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks monark | {{Infoboks monark | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Olav | | navn = Olav Tryggvasson | ||
| bilde = | | bilde = Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br> | | ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br> | ||
[[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br> | [[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br> | ||
[[Tyra | [[Tyra Haraldsdotter]], søster av kong Svein av Danmark | ||
| barn = | | barn = | ||
}} | }} | ||
'''Olav | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg|«Olaf Tryggvason kåres»|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude> | ||
Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav | <onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet. | ||
==Fødsel og tidlig liv== | ==Fødsel og tidlig liv== | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== I Holmgard == | == I Holmgard == | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Halfdan_Egedius_-_Olav_Tryggvasons_saga_-_Olav_i_Tors_hov.jpg|right|270px|thumb|Olav i Tors hov ]] | ||
[[Bilde:Sejdmen.jpg|right|270px|thumb|Seidmennene på Skratteskjær]] | [[Bilde:Halfdan Egedius - Sejdmen.jpg|right|270px|thumb|Seidmennene på Skratteskjær]] | ||
[[Bilde: | [[Bilde:Halfdan_Egedius_-_Olav_Tryggvasons_saga_-_Eriks_menn_entrer_Ormen_lange.jpg|right|270px|thumb|Eriks menn entrer [[Ormen lange]] under [[Slaget ved Svolder]]]] | ||
[[Bilde:Sigrid | [[Bilde:Erik Werenskiold - Olav Tryggvason og Sigrid Storråde.jpg|thumb|270px|Olav Tryggvason og Sigrid Storråde]] | ||
[[Sigurd Eiriksson]], bror til Astrid kom til [[Estland]] på en sendeferd for kong Valdemar i [[Holmgard]], da han skulle kreve inn skatt for kongen der i landet. Sigurd som var en svært ansett mann hos kongen kom som en mektig mann med stort følge og mye gods. På torget fikk han se en gutt som var '''svært vakker''', han skjønte at han måtte være utlending og spurte ham om navn og ætt. Da fikk han vite at han het Olav, sønn av Tryggve Olavsson og Astrid, datter til Eirik Bjodaskalle. Da fikk Sigurd kjøpt både Olav og Torgils av Reas og tok dem med seg til Holmgard. | [[Sigurd Eiriksson]], bror til Astrid kom til [[Estland]] på en sendeferd for kong Valdemar i [[Holmgard]], da han skulle kreve inn skatt for kongen der i landet. Sigurd som var en svært ansett mann hos kongen kom som en mektig mann med stort følge og mye gods. På torget fikk han se en gutt som var '''svært vakker''', han skjønte at han måtte være utlending og spurte ham om navn og ætt. Da fikk han vite at han het Olav, sønn av Tryggve Olavsson og Astrid, datter til Eirik Bjodaskalle. Da fikk Sigurd kjøpt både Olav og Torgils av Reas og tok dem med seg til Holmgard. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
«Da fikk han se Klerkon, som hadde drepte fosterfar hans, Torolv Luseskjegg. Olav holdt ei lita øks i handa, og den satte han i hodet på Klerkon, så den stod langt inn i hjernen...» | «Da fikk han se Klerkon, som hadde drepte fosterfar hans, Torolv Luseskjegg. Olav holdt ei lita øks i handa, og den satte han i hodet på Klerkon, så den stod langt inn i hjernen...» | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Etter dette sprang han til sin frende Sigurd, som tok han med til dronning [[Allogia]], for å søke tilflukt. En mobb hadde samlet seg for å ta gutten. Ikke før dronningen betalte blodpenger gav mobben seg. Kong Valdemar og dronning Allogia fikk da vite Olavs hærkomst som kongssønn, og de tok seg godt av ham. Olav var ni år da han kom til Gardarike, og han ble der ytterligere ni år. Olav var den vakreste, største og sterkeste mann en kunne se, og i idretter var han bedre enn noen annen nordmann det går frasagn om. Kong Valdemar satte ham til høvding over den hæren han sendte for å verge landet. Han holdt en stor flokk hærmenn selv også, og lønte dem av det han fikk av kongen. Olav var rundhåndet mot sine menn, og derfor ble han vennesæl. Valdemar ble da redd for sin egen trone og gjorde seg til uvenn med Olav. Olav forlot da dronningen og Holmgard for å søke lykken andre steder, | Etter dette sprang han til sin frende Sigurd, som tok han med til dronning [[Allogia]], for å søke tilflukt. En mobb hadde samlet seg for å ta gutten. Ikke før dronningen betalte blodpenger gav mobben seg. Kong Valdemar og dronning Allogia fikk da vite Olavs hærkomst som kongssønn, og de tok seg godt av ham. Olav var ni år da han kom til Gardarike, og han ble der ytterligere ni år. Olav var den vakreste, største og sterkeste mann en kunne se, og i idretter var han bedre enn noen annen nordmann det går frasagn om. Kong Valdemar satte ham til høvding over den hæren han sendte for å verge landet. Han holdt en stor flokk hærmenn selv også, og lønte dem av det han fikk av kongen. Olav var rundhåndet mot sine menn, og derfor ble han vennesæl. Valdemar ble da redd for sin egen trone og gjorde seg til uvenn med Olav. Olav forlot da dronningen og Holmgard for å søke lykken andre steder, etter hvert til Norge. | ||
== I | == I viking == | ||
Han seilte vestover, da kom han innom [[Bornholm]]. Der gjorde han landgang og herjet, folk i landet kom ned og holdt strid med ham, men Olav vant seier og et stort bytte. Olav seilte så syd, til [[Vendland]]. Kongen i Vendland het Burislav. Hans datter Geira styrte og hadde makten der hvor Olav kom i land. [[Diksin]], en av kongsdatterens rådgivere kom Olav i møte og skjønte straks at dette var en mann som var av gjæv ætt og et vakkert åsyn. Diksin sa til dem at dronninga bad dem hjem til seg og bød sitt vennskap. Olav tok imot tilbudet, og drog til dronning Geira om vinteren. De to likte hverandre svært godt og Olav fridde til dronning Geira. Dermed fikk han styringen over dette riket sammen med henne. Han plyndret også både i [[Skåne]] og på [[Gotland]]. | Han seilte vestover, da kom han innom [[Bornholm]]. Der gjorde han landgang og herjet, folk i landet kom ned og holdt strid med ham, men Olav vant seier og et stort bytte. Olav seilte så syd, til [[Vendland]]. Kongen i Vendland het Burislav. Hans datter Geira styrte og hadde makten der hvor Olav kom i land. [[Diksin]], en av kongsdatterens rådgivere kom Olav i møte og skjønte straks at dette var en mann som var av gjæv ætt og et vakkert åsyn. Diksin sa til dem at dronninga bad dem hjem til seg og bød sitt vennskap. Olav tok imot tilbudet, og drog til dronning Geira om vinteren. De to likte hverandre svært godt og Olav fridde til dronning Geira. Dermed fikk han styringen over dette riket sammen med henne. Han plyndret også både i [[Skåne]] og på [[Gotland]]. | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
== Gift med Gyda == | == Gift med Gyda == | ||
Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom | Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom grevinne Gyda dit. Hun var søster til [[Olav Kvåran]] som var konge i [[Dublin]] i [[Irland]]. Hun hadde vært gift med en mektig [[jarl]] i England, som nå var død, og hun hadde riket etter ham. Hun ville se seg ut en ny mann ved tinget, og Olav stakk seg ut med sin størrelse og sitt vakre ytre. Hun spurte Olav hvem han var, og han kalte seg «Åle», et navn han hadde ofte brukt på reise. Gyda sa til ham at hun ville velge ham hvis han ville ha henne, til det svarte Olav «Jeg sier ikke nei til det». [[Alfvin]] bød Olav Tryggvason til [[holmgang]] på grunn av dette giftemålet da han selv hadde fridd til henne. Olav vant over Alfvin og hans menn. Olav giftet seg med Gyda og ble i England og Irland. | ||
== Tilbake til Norge == | == Tilbake til Norge == | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
== Konge av Norge == | == Konge av Norge == | ||
Olav Tryggvason ble tatt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheimen. Han reiste så videre til områdene som før hadde vært under danskekongen, slik som [[Opplanda]] og [[Viken]]. Ovenfor sine nærmeste frender og rådgivere sa han at enten skulle han få satt igjennom å kristne hele Norge, eller også dø. | Olav Tryggvason ble tatt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheimen. Han reiste så videre til områdene som før hadde vært under danskekongen, slik som [[Opplanda]] og [[Viken]]. Ovenfor sine nærmeste frender og rådgivere sa han at enten skulle han få satt igjennom å kristne hele Norge, eller også dø. Etter hvert lyste kong Olav for almuen at han ville by kristendom til alle mennesker i riket. De som før var gått med på dette, var nå straks de første til å støtte saken, og sa de ville følge dette budet. Han startet kristningen i Viken. Kongen dro nå rundt og bød alle mennesker der å ta kristendommen, og de som talte imot, straffet han hardt. Noen drepte han, noen lot han lemleste, og noen drev han ut av landet. | ||
Kong Olav dro vest til [[Agder]], og hvor enn han kom og han holdt ting med bøndene, bød han dem å la seg døpe, og de gikk over til kristendommen, for det nyttet ikke for bøndene å reise seg mot kongen. Folket ble døpt hvor han kom. I [[Hordaland]] var det mange gjeve stormenn, som var kommet av [[Horda-Kåres]] ætt. Han hadde hatt fire sønner. Den ene var [[Torleiv Spake]], den andre var [[Ogmund]], far til [[Torolv Skjalg]] som var far til [[Erling på Sola]]. Den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjell, far til [[Aslak Fitjaskalle]]. Det var den største og gjeveste ætten i [[Hordaland]]. Stormennene diskuterte om hva som ville skje. Kongen kom østfra langs kysten med en stor hær og brøt ned gammel lov for folk, og alle fikk de straff og harde vilkår om de sa noe imot ham. Da satte frendene hverandre stevne og rådslo om hva de nå skulle gjøre, for de visste kongen snart ville komme dit. De ble enige om å komme så mannsterke de kunne til [[Gulating]], og sette stevne med Olav Tryggvason der. | Kong Olav dro vest til [[Agder]], og hvor enn han kom og han holdt ting med bøndene, bød han dem å la seg døpe, og de gikk over til kristendommen, for det nyttet ikke for bøndene å reise seg mot kongen. Folket ble døpt hvor han kom. I [[Hordaland]] var det mange gjeve stormenn, som var kommet av [[Horda-Kåres]] ætt. Han hadde hatt fire sønner. Den ene var [[Torleiv Spake]], den andre var [[Ogmund]], far til [[Torolv Skjalg]] som var far til [[Erling på Sola]]. Den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjell, far til [[Aslak Fitjaskalle]]. Det var den største og gjeveste ætten i [[Hordaland]]. Stormennene diskuterte om hva som ville skje. Kongen kom østfra langs kysten med en stor hær og brøt ned gammel lov for folk, og alle fikk de straff og harde vilkår om de sa noe imot ham. Da satte frendene hverandre stevne og rådslo om hva de nå skulle gjøre, for de visste kongen snart ville komme dit. De ble enige om å komme så mannsterke de kunne til [[Gulating]], og sette stevne med Olav Tryggvason der. | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]]. | Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]]. | ||
== | ==Videre lesing== | ||
* ''[[ | *[https://www.idunn.no/ht/2019/04/olav_tryggvason_fremdeles_en_heltekonge Hansen, Therese Holt: «Olav Tryggvason – fremdeles en heltekonge?», i ''Historisk tidsskrift 4/2019''.] | ||
*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019. | |||
{{commons|Category:Olaf_I_of_Norway}} | {{commons|Category:Olaf_I_of_Norway}} | ||
| Linje 120: | Linje 121: | ||
{{wikipedia|no|Olav_Tryggvason}} | {{wikipedia|no|Olav_Tryggvason}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Norges monarker|Olav 01]] | [[Kategori:Norges monarker|Olav 01]] | ||
[[Kategori:Dødsfall | [[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]] | ||
[[Kategori:Vikingtida]] | [[Kategori:Vikingtida]] | ||
{{bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Olav 1}} | |||