322 969
redigeringer
Olav V: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{thumb|Bldsa FA0232 - no-nb digifoto 20130227 00028 bldsa FA0232.jpg|Kronprins Olav på sin fars arm på brygga på [[Vippetangen]] i [[1905]].|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}} | {{thumb|Bldsa FA0232 - no-nb digifoto 20130227 00028 bldsa FA0232.jpg|Kronprins Olav på sin fars arm på brygga på [[Vippetangen]] i [[1905]].|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen|1905}} | ||
Olav ble født i | Olav ble født i Appleton House ved slottet Sandringham, Norfolk i [[England]], som prins til [[Danmark]], og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i [[1905]] ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav. | ||
Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. Haldis Bomhoff stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da Sigurd Halling overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926. | Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. [[Haldis Bomhoff]] stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da [[Sigurd Halling (1866–1938)|Sigurd Halling]] overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926. | ||
Han viste seg tidlig som en dyktig idrettsutøver, spesielt som skihopper og seiler. I OL i [[1928]] tok han gull i 6-meter-klassen sammen med Johan Anker. Han var en aktiv seiler store deler av sitt liv. | Han viste seg tidlig som en dyktig idrettsutøver, spesielt som skihopper og seiler. I OL i [[1928]] tok han gull i 6-meter-klassen sammen med Johan Anker. Han var en aktiv seiler store deler av sitt liv. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
I juni [[1990]] ble han rammet av hjerneslag. Kronprins Harald måtte tre inn som kronprinsregent. I sykdomsperioden opptrådte kongen flere ganger offentlig, og han lot seg avbilde. Han ble stadig bedre, men ble ikke frisk nok til å gjenoppta sine funksjoner som monark. Den 17. januar 1991 døde han på [[Kongsseteren]] på [[Holmenkollen]] etter å ha fått et hjerteinfarkt. | I juni [[1990]] ble han rammet av hjerneslag. Kronprins Harald måtte tre inn som kronprinsregent. I sykdomsperioden opptrådte kongen flere ganger offentlig, og han lot seg avbilde. Han ble stadig bedre, men ble ikke frisk nok til å gjenoppta sine funksjoner som monark. Den 17. januar 1991 døde han på [[Kongsseteren]] på [[Holmenkollen]] etter å ha fått et hjerteinfarkt. | ||
Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]]. | Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt der ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]]. Dette er et av de første eksemplene på en slik form for offentlig, spontan reaksjon på sorg i Norge, og det er klart den første gangen det fikk et slikt omfanget. Senere har dette blitt vanlig ved hendelser som utløser sorgreaksjoner, som blomsterhavet ved Oslo domkirke etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. | ||
Gravferden fant sted den 30. januar 1991 i [[Oslo domkirke]]. Biskop [[Andreas Aarflot (f. 1928)|Andreas Aarflot]] forrettet. Da kongens båre ble ført først fra Slottet til domkirka, og deretter til Akershus festning, sto tusenvis av tilskuere langs gatene. I forbindelse med kortesjen inntraff en tragisk ulykke. Politirytter [[Åse Utne Nygård|Åse Utne Nygårds]] hest ble skremt av noe, steilet og falt. Hun fikk den over seg, og ble alvorlig skadd. Omkring 10 dager senere døde hun på sykehus av hodeskadene.<ref>''Finnmark Dagblad''. 19910211. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19910211_79_35_1}}.</ref> | |||
Olav V ble stedt til hvile ved kronprinsesse Märthas side i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. | Olav V ble stedt til hvile ved kronprinsesse Märthas side i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. | ||
[[Kong Olav Vs minnemedalje]] ble innstiftet til minne om begravelsen. Den ble tildelt kongelige og gjester i begravelsen, medlemmer av hoffets stab og enkelte personer som hadde oppgaver i forbindelse med gravferden. Det ble delt ut 67 medaljer i gull og 207 i sølv. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 77: | Linje 81: | ||
Fil:Det kongelige mausoleum.jpg|Det kongelige mausoleum, hvor kong Olav er gravlagt. {{byline|Per E. Hadland |2005}} | Fil:Det kongelige mausoleum.jpg|Det kongelige mausoleum, hvor kong Olav er gravlagt. {{byline|Per E. Hadland |2005}} | ||
Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline|Ukjent/Privat|1946}} | Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline|Ukjent/Privat|1946}} | ||
Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== | == Referanser == | ||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | |||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V «Olav V»] på no.wikipedia.org | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V «Olav V»] på no.wikipedia.org | ||
*[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi aldri fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis, 2003. | *Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi aldri fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis, 2003. | ||
* {{hbr1-1| | * {{hbr1-1|PFh00119580623M01001A|Olav V}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Olav 5}} | |||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||