Olav Valen-Sendstad: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Olav Valen-Sendstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. jul. 2023 kl. 13:17

2 269 byte lagt til , 8. jul. 2023

→‎Bakgrunn

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 458

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}
 '''[[Olav Valen-Sendstad]]''' (født [[30. juni]] [[1904]] på [[Notodden]], død [[5. mai]] [[1963]] i [[Oslo]]) var teolog, filosof, prest og samfunnsdebattant.
 == Bakgrunn ==
-Han var eldste var sønn av [[Aksel Magnus Sendstad]] (1872–1922) og [[Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)|Magnhild Valen]] (1880–1959). Familien flyttet tidlig til Kristiania hvor han vokste opp og tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1923 og ble cand. theol. fra [[Menighetsfakultetet]] i 1928 og  dr.philos. 1948.
+{{thumb|Oslo, Rosenborggata 16.jpg|Familien bodde i Rosenboorggata 16, oppført i 1891.|[[Roy Olsen]]|2016}}
+Han var eldste var sønn av [[Aksel Sendstad (1872–1922)|Aksel Magnus Sendstad]] (1872–1922) og [[Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)|Magnhild Valen]] (1880–1959). Familien flyttet 1905 til Kristiania og er i 2908 og ved [[folketellingen i 1910]] registrert i andre etasje i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 16, hjørnegård mot [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]].
-Familien endring navn til Valen-Sendstad i 1916.
+Valen-Sendstad vokste opp i hovedstaden og tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1923 og ble cand. theol. fra [[Menighetsfakultetet]] i 1928 og  dr.philos. 1948.
-Han var nevø (brorsønn) av [[Olav Sendstad]] (1859–1928) og bror av [[Fartein Valen-Sendstad (1918–1984)|Fartein Valen-Sendstad]] (1918–1984) og [[Magne Valen-Sendstad (1913–1984)|Magne Valen-Sendstad]] (1913–1984) hans søster [[Dorothea Natvig (1905–1979)|Dorothea «Vesla»]] (1905–1979) var kunstner og med [[Haakon Natvig]] (1905–2003).
+Navneendring til Valen-Sendstad i 1916.
+Han var nevø (brorsønn) av [[Olav Sendstad]] (1859–1928) og bror av [[Fartein Valen-Sendstad (1918–1984)|Fartein Valen-Sendstad]] (1918–1984), [[Magne Valen-Sendstad (1913–1984)|Magne Valen-Sendstad]] (1913–1984) og hans søster [[Dorothea Natvig (1905–1979)|Dorothea «Vesla»]] (1905–1979) var kunstner og gift med [[Haakon Natvig]] (1905–2003).
+Han ble 18. desember 1928 gift i [[Stavanger]] med sykepleier Gudrun Lunde (1897–1992), datter av meierieier Henrik Lunde (1868–1919) og Kristine Ellingsen (1874–1941).
+Han er gravlagt på et familegravsted på den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
 == Virke ==
+{{thumb|AsbjKlgt15.jpg|Valen-Sendstad var den første som tok i bruk [[Mikal Berntsen minde]] i [[Asbjørn Klosters gate]] 15 som prestebolig.|Stian Søvik|2023}}
 Fra 1931 til 1941 var han [[sogneprest]] i [[Jelsa kommune|Jelsa]], og fra 1941 til 1955 [[residerende kapellan]] i St. Johannes menighet i [[Stavanger]]. I 1948 tok han doktorgrad med en avhandling om «Virkelighet og virkelighetsforståelse», og vikarierte deretter i et år for professor [[Arne Næss (1912–2009)|Arne Næss]] ved undervisningen i filosofi ved [[Universitetet i Oslo]]. Fra 1958 var han lærer ved [[Fjellhaug utdanningssenter|Fjellhaug skole]].
 == Kontroversiell ==
-Teologisk identifiserte han seg med den ortodokse «gammelprotestantismen» fra reformasjonen.
+Teologisk identifiserte han seg med den ortodokse «gammelprotestantismen» fra [[reformasjonen]], også kalt luthersk ortodoksi.
+Han mente at denne teologien var ført videre ren og uforfalsket i den [[Pietisme|pietistiske]] tradisjonen fra [[Erik Pontoppidan d.y.|Pontoppidan]] og hevdet selv å ivareta det beste i arven fra [[Hans Nielsen Hauge]] og Carl Olof Rosenius. Valen-Sendstad ble en av de mest fremtredende apologeter (trosforsvarer) for denne arven i sin generasjon.
+Fra sin markante posisjon drev Valen-Sendstad skarp polemikk mot alt han oppfattet som forkastelig «nyprotestantisme», eller protestantisme i moderne form og [[katolisisme]].
+Han kritiserte [[Den norske kirke]]s dåpspraksis som han kalte fordekt katolisisme, «kryptoromanisme», ettersom dåpsliturgien erklærte at alle ble gjenfødt i dåpen. Han fordømte også [[kremasjon]] av døde, da han mente dette var en hedensk skikk. Han så imidlertid ingen teologiske problemer med kvinnelige prester.
+Valen-Sendstad var en av de sterkeste talsmenn mot å oppheve [[jesuittparagrafen]] i [[Grunnloven]], noe Stortinget til slutt gjorde i 1956  mot blant annet alle stemmene til [[Kristelig Folkeparti]] og seks [[Høyre]]-representanter, herunder [[Carl Joachim Hambro]].
-...
+Valen-Sendstad fikk aldri noen høye stillinger eller verv i Den norske kirke, noe han selv forklarer med at han var «teologisk og kirkepolitisk enfant terrible».
-Valen-Sendstad var en av de sterkeste talmenn mot å oppheve [[jesuittparagrafen]] i [[Grunnloven]], noe Stortinget til slutt gjorde i 1956  mot blant annet alle stemmene til [[Kristelig Folkeparti]] og seks [[Høyre]]-representanter, herunder [[Carl Joachim Hambro]].
+Valen-Sendstad gikk høyt på banen og med sin polemikk debattform ble Valen-Sendstad i følge ''Store norske leksikon'' ofte oppfattet som en stridbar person med svakt utviklet evne til å lytte til andre og ta tilbørlig hensyn til motpartens meninger.
 ==Kilder ==
 * [https://snl.no/Olav_Valen-Sendstad Olav Valen-Sendstad] i ''[[Store norske leksikon]]''
-*•studenter1923
+*''Studentene fra 1923'', s. 399. Utg. (Cammermeyers Bogh.). Oslo. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808087|side=435}}.
-* Valen-Sendstad, Olav: ''Åpent brev til Norges Storting 1954 : vil Stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''. Utg. Lunde. Oslo. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102108071}}.
+* Valen-Sendstad, Olav: ''Åpent brev til Norges Storting 1954 : vil Stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''. Utg. Lunde forlag. Bergen. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013102108071}}.
+* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/8650 Oppføring] hos Gravplassetaten
 * {{hbr1-1|pf01036392102622|Olav Valen-Sendstad}}