Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}}

Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013</onlyinclude><ref>Berg 2009:21</ref><onlyinclude>.

==Slekt og familie==

Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdotter]]. Faren var [[småkonge]] i [[Vestfold]], og døde omtrent på samme tid som Olav ble født. Mora gifta seg på nytt med [[Sigurd Syr]]. De fikk sønnen [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], som senere ble konge med tilnavnet «Hardråde».

==I viking==

Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få tbetalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48&nbsp;000 pund i gull noe senere.

==Omvendelsen==

På vei mot Norge overvintra Olav 1013/1014 i Rouen i Normandie, der han var gjest hos hertug Richard II. Normannerne var ætlinger av norske og danske vikinger. De hadde latt seg kristne, og ivra sterkt for denne troen. Hertugen og Olav tilbrakte mye tid sammen, og Olav fikk nå høre om kristendommen og ble tatt med i domkirken. Olavs slekt hadde fulgt åsatroen, men under sine reiser hadde dette nok kommet på avstand. Selv om vikingene tok med seg sin tro var utøvelsen av den sterkt knytta til hovet på ættegården, så de som var i viking hadde en begrensa religiøs praksis. Den gamle troen kan dermed ha stått svakere hos Olav enn den ville gjort om han hadde holdt seg i hjemlandet.

==Dansk erobring==

Da Knut den store av Danmark og England gjorde krav på den norske tronen oppsto en farlig situasjon for Olav. Knuts store rikdom gjorde ham i stand til å kjøpe stormenn i Norge. Han sendte sine menn med dyrebare gaver og løfter om rikdom og makt når Olav hadde falt, og fikk til gjengjeld løfter om at stormennene ville kjempe på hans side. Olav gikk hardt til verks mot de som brøt sin troskapsed. Hos Snorre, som står på Olavs side i beskrivelsen av hendelsene, skinner det gjennom at sagaforfatteren også hadde en viss sympati for stormennene. De hadde lenge følt seg krenka, og hadde et behov for å ta hevn. Dette behovet var ikke grunna i personlig smålighet, men i ættesamfunnets gamle tradisjoner, og må ha vært en sterk drivkraft når de valgte å bryte sin ed - edsbrudd var i utgangspunktet ansett for å være nidingsverk som man måtte holde seg for god til.  

=== Olavskilder ===

* [[Olavskilden (Lørenskog)]]

* [[Olskjelda (Verdal)]]

* [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken i Tønsberg]] (ruiner)

* [[Stiklestad kirke]]

=== Andre steder knyttet til Hellig Olav ===

* [[Steinkorsene i Eivindvik]]

* [[Tåresteinen (Kviteseid)]]

==Olav den hellige i den katolske kirke==

I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.

== Fotnoter ==