Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 181
redigeringer
Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Galleri
m (→Galleri) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}} | <onlyinclude>{{thumb|Olavs fall antemensale01.jpg|Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Olav regnes som Norges nasjonalhelgen.}} | ||
'''[[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]''', også kalt ''Olav den hellige'' eller ''Olav digre'', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. Han ble beskytter av lov og rett, Norges store kongehelgen. Seinere lovgivere måtte forholde seg til ham og det som ble oppfattet som hans arv i lovtekstene</onlyinclude><ref>Blindheim 1981:3</ref><onlyinclude>. | '''[[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]''', også kalt ''Olav den hellige'' eller ''Olav digre'', (født ca. 995, død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]]), var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. Han ble beskytter av lov og rett, Norges store kongehelgen. Seinere lovgivere måtte forholde seg til ham og det som ble oppfattet som hans arv i lovtekstene</onlyinclude><ref>Blindheim 1981:3</ref><onlyinclude>. | ||
Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013</onlyinclude><ref>Berg 2009:21</ref><onlyinclude>. | Olav var etterkommer etter [[Harald Hårfagre]] og var sønn av konge over [[Viken]], [[Harald Grenske]]. Man mener han vokste opp på [[Ringerike]]. Han dro tidlig ut i viking, og ble døpt i Normandie omkring 1013</onlyinclude><ref>Berg 2009:21</ref><onlyinclude>. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
==Dansk erobring== | ==Dansk erobring== | ||
{{thumb|St. Olave's Church Hart Street London 2016.jpg| | {{thumb|St. Olave's Church Hart Street London 2016.jpg|[[St. Olave's Church Hart Street]] i Hart Street i London har navn etter Olav den Hellige. Dette er opprinnelig en middelalderkirke som overlevde den store bybrannen i London i 1666.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Da Knut den store av Danmark og England gjorde krav på den norske tronen oppsto en farlig situasjon for Olav. Knuts store rikdom gjorde ham i stand til å kjøpe stormenn i Norge. Han sendte sine menn med dyrebare gaver og løfter om rikdom og makt når Olav hadde falt, og fikk til gjengjeld løfter om at stormennene ville kjempe på hans side. Olav gikk hardt til verks mot de som brøt sin troskapsed. Hos Snorre, som står på Olavs side i beskrivelsen av hendelsene, skinner det gjennom at sagaforfatteren også hadde en viss sympati for stormennene. De hadde lenge følt seg krenka, og hadde et behov for å ta hevn. Dette behovet var ikke grunna i personlig smålighet, men i ættesamfunnets gamle tradisjoner, og må ha vært en sterk drivkraft når de valgte å bryte sin ed - edsbrudd var i utgangspunktet ansett for å være nidingsverk som man måtte holde seg for god til. | Da Knut den store av Danmark og England gjorde krav på den norske tronen oppsto en farlig situasjon for Olav. Knuts store rikdom gjorde ham i stand til å kjøpe stormenn i Norge. Han sendte sine menn med dyrebare gaver og løfter om rikdom og makt når Olav hadde falt, og fikk til gjengjeld løfter om at stormennene ville kjempe på hans side. Olav gikk hardt til verks mot de som brøt sin troskapsed. Hos Snorre, som står på Olavs side i beskrivelsen av hendelsene, skinner det gjennom at sagaforfatteren også hadde en viss sympati for stormennene. De hadde lenge følt seg krenka, og hadde et behov for å ta hevn. Dette behovet var ikke grunna i personlig smålighet, men i ættesamfunnets gamle tradisjoner, og må ha vært en sterk drivkraft når de valgte å bryte sin ed - edsbrudd var i utgangspunktet ansett for å være nidingsverk som man måtte holde seg for god til. | ||
| Linje 94: | Linje 94: | ||
=== Olavskilder === | === Olavskilder === | ||
{{thumb|Olavskilden.jpg|Olavskilden på Hammer i Lørenskog.}} | {{thumb|Olavskilden.jpg|Olavskilden på Hammer i Lørenskog.|Kristian Hunskaar}} | ||
{{thumb|Fjære, Olavskilden, nær IMG 1945.JPG|Olavskilden ved [[Fjære kirke]]|Siri Johannessen|2019}} | |||
* [[Olavskilden (Lørenskog)]] | * [[Olavskilden (Lørenskog)]] | ||
* [[Olskjelda (Verdal)]] | * [[Olskjelda (Verdal)]] | ||
| Linje 107: | Linje 108: | ||
* [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken i Tønsberg]] (ruiner) | * [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken i Tønsberg]] (ruiner) | ||
* [[Stiklestad kirke]] | * [[Stiklestad kirke]] | ||
* [[St. Olave's Church Hart Street]], London | |||
=== Andre steder knyttet til Hellig Olav === | === Andre steder knyttet til Hellig Olav === | ||
* [[Steinkorsene i Eivindvik]] | * [[Steinkorsene i Eivindvik]] | ||
* [[Tåresteinen (Kviteseid)]] | * [[Tåresteinen (Kviteseid)]] | ||
| Linje 117: | Linje 118: | ||
==Olav den hellige i den katolske kirke== | ==Olav den hellige i den katolske kirke== | ||
Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]]. | |||
Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det | |||
I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen. | I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen. | ||
I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor | I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor riktig periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}} | |||
Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline|Chris Nyborg}} | |||
Fil:Norway House London 2011.jpg|St. Olav pryder inngangen til Norway House i London, tidligere et kjent samlingssted for nordmenn i verdensbyen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||