Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]''', også kalt ''Olav den hellige'' eller ''Olav digre'', død [[1030]] i [[slaget på Stiklestad]], var norsk konge fra omkring [[1015]] til [[1028]]. Etter sin død ble Olav opphøyet til [[helgen]]. Han var den viktigste norske helgenen i katolsk tid, og mange sagn og under er knyttet til ham. Myten regner han som den kongen som kristnet Norge, og seinere konger legitimerte sin makt ved å si at de hadde riket i [[len]] av St. Olav. Han ble beskytter av lov og rett, Norges store kongehelgen. Seinere lovgivere måtte forholde seg til ham og det som ble oppfattet som hans arv i lovtekstene</onlyinclude><ref>Blindheim 1981:3</ref><onlyinclude>.

Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det kom en menighet i Trondheim i [[1872]] var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].  

I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor rett periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.