Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Litt mer.
m (gjort at oppslagsord er denne artikkelen) |
m (Litt mer.) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Helligkåret == | == Helligkåret == | ||
I følge [[Passio Olavi]] skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble etterhvert begravd på en sandbanke ved [[Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst. | |||
== | Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, Grimkjell. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164. | ||
1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har foregått skjult mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. | |||
== Olavstradisjonen == | |||
1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har foregått skjult mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>. | |||
Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
* Berg, Ellen Steffensen 2009: ''Helig Olav - tradisjon og kulturarv'', Master i RLE, Det teologiske menighetsfakultet | * Berg, Ellen Steffensen 2009: ''Helig Olav - tradisjon og kulturarv'', Master i RLE, Det teologiske menighetsfakultet | ||
* Blindheim, Martin 1981: ''Hellig Olav - en skandinavisk overhelgen'', St. Olavs forlag | * Blindheim, Martin 1981: ''Hellig Olav - en skandinavisk overhelgen'', St. Olavs forlag | ||
* Bø, Olav 1993: "Heilag Olav slik folket har sett han", i: ''Hellig Olav i kunst og kultur, foredrag ved "Stiklestads venners Olsok-seminar 1992'' | |||
* Henriksen, Vera 1985: ''Hellig Olav'', Aschehoug | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||