322 603
redigeringer
Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Helligkåret
(→Olavstradisjonen: bilde) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==I viking== | ==I viking== | ||
{{thumb|St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få | Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få betalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull og sølv noe senere. | ||
Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge. | Etter plyndringa i England reiste Olav til Normandie, der han gikk i hertugens tjeneste; dette var omkring et halvt århundre før hertug Vilhelm av Normandie erobra England. Olav dro etter en tur videre, og herja spanskekysten med Middelhavet som mål. Det var på dette tidspunktet han ifølge sagaen hadde en drøm, der han fikk bud om å fra tilbake til Norge for å kreve sin odelsrett som konge. Olav regnes som tipp-oldebarn av [[Harald Hårfagre]] gjennom farens ætt. Haralds rikssamling hadde, i den grad den noen gang hadde vært særlig reell, smuldra opp. Landet ble styrt av småkonger, slik Harald Grenske hadde vært, og av jarler og høvdinger. I dette virvaret hadde konger fra andre land stor innflytelse. Olav mente at det lå på ham å samle riket på nytt og være dets konge. | ||
| Linje 79: | Linje 79: | ||
Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164. | Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164. | ||
Fordi Olav døde før det store skismaet i 1054, der den universelle kirka ble delt i den katolske og [[Ortodoks kristendom|de ortodokse]] kirkene, æres han som helgen både i vestlig og østlig tradisjon. | |||
== Olavstradisjonen == | == Olavstradisjonen == | ||
| Linje 118: | Linje 120: | ||
==Olav den hellige i den katolske kirke== | ==Olav den hellige i den katolske kirke== | ||
Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det | Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]]. | ||
I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen. | I [[1929]] kom det også en [[St. Olavs kirke (Tønsberg)|St. Olavs kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen. | ||
| Linje 126: | Linje 128: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=200 heights=200> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}} | Fil:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|Steinkors der Olav skal ha satt merke, Eivindvik. {{byline|John Erling Blad|2008}} | ||
Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline|Chris Nyborg}} | Fil:St. Olavs gate fra St. Olavs plass mot St. Olavs kirke.JPG|Flere gater i landet har navn etter Olav, her fra [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Oslo.{{byline|Chris Nyborg}} | ||
| Linje 132: | Linje 134: | ||
Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:St Olaves Church Southwark London 2016 detalj.jpg|St. Olav minnet på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, der det tidligere sto en Olavskirke; ''St. Olave's Church Southwark''.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 150: | Linje 153: | ||
* {{Heimskringla Olav den hellige}} | * {{Heimskringla Olav den hellige}} | ||
* [[Norges Unge Katolikker|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993 | * [[Norges Unge Katolikker|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993 | ||
== Videre lesing == | |||
* Morten, Øystein 2013: ''Jakten på Olav den Hellige'', Spartacus. ISBN 9788243005655. | |||
* Skeie, Tore 2018: ''Hvitekrist : Om Olav Haraldsson og hans tid'', Gyldendal. ISBN/EAN: 9788205485273. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
{{Verv| | {{Verv| | ||
| Linje 164: | Linje 173: | ||
[[Kategori:Vikingtida]] | [[Kategori:Vikingtida]] | ||
[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]] | [[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]] | ||
{{bm}} | |||