322 657
redigeringer
→Omvendelsen
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Omvendelsen førte med seg mer enn bare det religiøse aspektet. Olav fikk i Rouen høre om Karl den store, som hadde samla Frankerriket, og han lot seg inspirere av dette. Samlingen av Norge som han hadde tenkt seg skulle nå ikke bare være en gjentagelse av Harald Hårfagres rikssamling, det skulle også være en kristningsferd som kunne legge grunnlag for et sterkt, samla rike med et nettverk av kirker og klostre. | Omvendelsen førte med seg mer enn bare det religiøse aspektet. Olav fikk i Rouen høre om Karl den store, som hadde samla Frankerriket, og han lot seg inspirere av dette. Samlingen av Norge som han hadde tenkt seg skulle nå ikke bare være en gjentagelse av Harald Hårfagres rikssamling, det skulle også være en kristningsferd som kunne legge grunnlag for et sterkt, samla rike med et nettverk av kirker og klostre. | ||
==Nysamling og kristning== | |||
Etter at vinteren var overstått la Olav veien om England. Langskipene ble lagt igjen, og han reiste videre mot Norge høsten 1015 med to [[knarr]]er med 220 mann. De skal ha gått i land ved [[Selja]], nær stedet [[St. Sunniva]] bare noen årtier før hadde dødd. | |||
Landet hadde siden år 1000 vært styrt av [[ladejarl]]ene. I realiteten hadde de kontroll over Trøndelag og Nordvestlandet. På Sørvestlandet og i Agder styrte [[Erling Skjalgsson]], i Hålogaland styrte høvdingene på [[Tjøtta]] og [[Bjarkøy]], og i [[Opplanda]] og [[Viken]] satt de østlandske småkongene. Svenskekongen og danskekongen var sterkt involvert i styret av landet, for de forskjellige lokale herskerne var ikke nødvendigvis lojale mot ladejarlene. I dagliglivet var også ætten en viktig maktfaktor; det fantes ingen sterk stat som grep inn i tvister eller sikra rettsvern. Mye av det som senere ble statens oppgaver var fortsatt knytta til ætten, så makta i landet var svært fragmentert. Prinsippet om blodhevn kunne også føre til at disse ættene lå i langvarige konflikter, slik at det var vanskelig å finne noen enhet blant folket. Dermed var det ikke uten videre åpning for å innføre et sterkt riksdekkende monarki. Men utviklinga hadde vært til Olavs fordel; tingene hadde blitt viktigere, og flere av de lokale makthaverne så fordelen i en rikskonge som kunne stå imot svenske og danske interesser. | |||
I området hvor Olav gikk i land var det ladejarlene som styrte, og i 1015 dreide det seg om brødrene [[Eirik Håkonsson|Eirik]] og [[Svein Håkonsson]]. Eirik utgjorde ingen trussel, for han var i England. Hans sønn [[Håkon Eiriksson ladejarl|Håkon Eiriksson]] måtte derimot nøytraliseres. Olav fikk vite at han var ute med bare ett skip, og ved krigslist fikk han velta dette skipet og tok Håkon til fange. Han fikk grid mot at han reiste til faren i England. Dermed kunne Olav fokusere på Svein Håkonsson og på småkongene ellers i landet. For å møte dem trengte han flere menn enn de drøyt 200 han hadde med fra England. | |||
Olavs beste sjanse lå på Opplanda, og han reiste til mora og stefaren. Der fikk han løfter om støtte fra slekta, og han la fram sin sak for høvdingene. Mye tyder på at det var realpolitiske hensyn som førte til at de valgte å hylle ham som konge, og ikke noen egentlig begeistring over Olav som person eller rikskongedømmet som institusjon. Det eksisterende styresettet sto for fall, og landet lå stadig mer åpent for svensk og dansk innflytelse, så høvdingene må ha sett skriften på veggen. Olav tok et taktisk valg, og lot kristninga vente. | |||
Etter å ha fått de menn og skip han trengte dro han vestover igjen, og i 1016 møtte han Svein jarl i [[slaget ved Nesjar]]. Det endte i en avgjørende seier til Olav. Svein måtte flykte til Sverige, og døde der kort tid senere. Dermed kunne Olav øke sin maktbase, og han sørga for å bli hylla som konge i Viken og Agder. Trøndelag sto også for fall etter at ladejarlen var borte. Olav ble derfor raskt hylla også på Øretinget, og slo seg ned på [[Nidarneset]]. Her lot han bygge [[Klemenskirken (Trondheim)|Klemenskirken]], det første synlige tegnet på hans kristningsoppdrag. Han ble tatt til konge også i Inntrøndelag. | |||
== Helligkåret == | == Helligkåret == | ||