Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 100
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Omvendelsen) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
{{thumb|St Olaves Road York England.JPG|Selv om Olav plyndra i England, minnes han også som helgen der. Her et gateskilt i York.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdotter]]. Faren var [[småkonge]] i [[Vestfold]], og døde omtrent på samme tid som Olav ble født. Mora gifta seg på nytt med [[Sigurd Syr]]. De fikk sønnen [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], som senere ble konge med tilnavnet «Hardråde». | Olav var sønn av [[Harald Grenske]] og [[Åsta Gudbrandsdotter]]. Faren var [[småkonge]] i [[Vestfold]], og døde omtrent på samme tid som Olav ble født. Mora gifta seg på nytt med [[Sigurd Syr]]. De fikk sønnen [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], som senere ble konge med tilnavnet «Hardråde». | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==I viking== | ==I viking== | ||
{{thumb|St. Olav's Square London 2016.JPG|Plassen foran [[Den norske sjømannskirken i London]] ble navngitt ''St. Olav's Square'' i 1990 av daværende kronprins Harald.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | |||
{{thumb|St | |||
Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få tbetalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull noe senere. | Allerede som tolvåring skal Olav ha reist i viking, og mennene han dro med ga ham kongsnavn. De dro først i austerveg, og herja i noen år i Østersjøområdet. Olav slo seg sammen med en jomsviking kalt Torkjell Høye, og de dro vestover til [[England]]. Et forsøk på å ta [[London]] lyktes ikke, men de dro innover i landet helt til Oxford. I 1011 plyndra de erkebispesetet Canterbury. Et forsøk på å bruke erkebiskop Elphege som gissel for å få tbetalt danegjelden lyktes ikke helt, for noen fulle vikinger slo ihjel erkebiskopen. De skal allikevel ha fått utbetalt 48 000 pund i gull noe senere. | ||
| Linje 20: | Linje 19: | ||
==Omvendelsen== | ==Omvendelsen== | ||
På vei mot Norge overvintra Olav 1013/1014 i Rouen i Normandie, der han var gjest hos hertug Richard II. Normannerne var ætlinger av norske og danske vikinger. De hadde latt seg kristne, og ivra sterkt for denne troen. Hertugen og Olav tilbrakte mye tid sammen, og Olav fikk nå høre om kristendommen og ble tatt med i domkirken. Olavs slekt hadde fulgt åsatroen, men under sine reiser hadde dette nok kommet på avstand. Selv om vikingene tok med seg sin tro var utøvelsen av den sterkt knytta til hovet på ættegården, så de som var i viking hadde en begrensa religiøs praksis. Den gamle troen kan dermed ha stått svakere hos Olav enn den ville gjort om han hadde holdt seg i hjemlandet. | På vei mot Norge overvintra Olav 1013/1014 i Rouen i Normandie, der han var gjest hos hertug Richard II. Normannerne var ætlinger av norske og danske vikinger. De hadde latt seg kristne, og ivra sterkt for denne troen. Hertugen og Olav tilbrakte mye tid sammen, og Olav fikk nå høre om kristendommen og ble tatt med i domkirken. Olavs slekt hadde fulgt åsatroen, men under sine reiser hadde dette nok kommet på avstand. Selv om vikingene tok med seg sin tro var utøvelsen av den sterkt knytta til hovet på ættegården, så de som var i viking hadde en begrensa religiøs praksis. Den gamle troen kan dermed ha stått svakere hos Olav enn den ville gjort om han hadde holdt seg i hjemlandet. | ||