Olav den hellige: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenke, St. Olave's Church Hart Street
mIngen redigeringsforklaring
m (lenke, St. Olave's Church Hart Street)
Linje 56: Linje 56:


==Dansk erobring==
==Dansk erobring==
{{thumb|St. Olave's Church Hart Street London 2016.jpg|''St. Olave's Church'' i Hart Street i London har navn etter Olav den Hellige. Dette er opprinnelig en middelalderkirke som overlevde den store bybrannen i London i 1666.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
{{thumb|St. Olave's Church Hart Street London 2016.jpg|[[St. Olave's Church Hart Street]] i Hart Street i London har navn etter Olav den Hellige. Dette er opprinnelig en middelalderkirke som overlevde den store bybrannen i London i 1666.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
Da Knut den store av Danmark og England gjorde krav på den norske tronen oppsto en farlig situasjon for Olav. Knuts store rikdom gjorde ham i stand til å kjøpe stormenn i Norge. Han sendte sine menn med dyrebare gaver og løfter om rikdom og makt når Olav hadde falt, og fikk til gjengjeld løfter om at stormennene ville kjempe på hans side. Olav gikk hardt til verks mot de som brøt sin troskapsed. Hos Snorre, som står på Olavs side i beskrivelsen av hendelsene, skinner det gjennom at sagaforfatteren også hadde en viss sympati for stormennene. De hadde lenge følt seg krenka, og hadde et behov for å ta hevn. Dette behovet var ikke grunna i personlig smålighet, men i ættesamfunnets gamle tradisjoner, og må ha vært en sterk drivkraft når de valgte å bryte sin ed - edsbrudd var i utgangspunktet ansett for å være nidingsverk som man måtte holde seg for god til.  
Da Knut den store av Danmark og England gjorde krav på den norske tronen oppsto en farlig situasjon for Olav. Knuts store rikdom gjorde ham i stand til å kjøpe stormenn i Norge. Han sendte sine menn med dyrebare gaver og løfter om rikdom og makt når Olav hadde falt, og fikk til gjengjeld løfter om at stormennene ville kjempe på hans side. Olav gikk hardt til verks mot de som brøt sin troskapsed. Hos Snorre, som står på Olavs side i beskrivelsen av hendelsene, skinner det gjennom at sagaforfatteren også hadde en viss sympati for stormennene. De hadde lenge følt seg krenka, og hadde et behov for å ta hevn. Dette behovet var ikke grunna i personlig smålighet, men i ættesamfunnets gamle tradisjoner, og må ha vært en sterk drivkraft når de valgte å bryte sin ed - edsbrudd var i utgangspunktet ansett for å være nidingsverk som man måtte holde seg for god til.  


Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 100

redigeringer