Oldedalen skysslag
Oldedalen skysslag er et fellesskap som organiserer turistskyss i Oldedalen mot Briksdal fjellstove og Briksdalsbreen. De fleste årene var skyssen med hest og vogn, fra omkring år 2005 med motorisert kjøretøy. Opprinnelig var skyssen fra Rustøen til Briksdal fjellstove. Senere gikk skyssen fra brestova og opp mot Briksdalsbreen.
Tidlig turistskyss
Allerede i 1880-årene var det fjordhester som fraktet turister fra Oldevatnet til Briksdal. Til å begynne med gikk skyssen med høyvogner.[1]
Organisering
I 2000 ga Inge Melkevoll denne informasjonen[2]:
"I 1890-åra auka turisttrafikken til Oldedalen. Det utvikla seg ei hesteskyss av turistar frå Rustøen til breen. I 1923 vart Oldedalen Skysslag skipa for "å stå samla i kravet om høgare takstar". Alle dei då 28 bøndene i dalen vart med i laget.
Viktige element for utviklinga til Oldedalen Skysslag har etter leiar Inge Melkevoll si meining vore:
- Evne og vilje til samarbeid
- Tolmod, langsiktig tenking. Eit fast haldepunkt for seriøse turoperatørar
- Fasttømra organisasjon, men at den enkelte medlem har fullt ansvar for sine hestar og kuskar
- Naturen, samt måten veganlegget er tilpassa naturen."
Tidlig sto skyssguttene ved kaien på Rustøen og underbød hverandre for å kapre turister. I 1922 ble det etablert telefonstasjon hos Rasmus Rustøen, og da ble turistskyssen organisert på en bedre måte.
Oldedalen skysslag ble opprettet i 1923[3].
Styre
| År | Formann | Styremedlemmer | Varamedlemmer | Kasserer | Annet |
|---|---|---|---|---|---|
| 1930 | A. J. Rustøy | Celletekst | Celletekst | Celletekst | xx |
| 1978 | Anders Melkevoll | Celletekst | Celletekst | Celletekst | xx |
| 1998 | Inge Melkevoll | Celletekst | Celletekst | Celletekst | xx |
| 1999 | Inge Melkevoll | Celletekst | Celletekst | Celletekst | xx |
Vei og rute
I 1927 ble den private veien mellom Briksdal og Briksdalsbreen bygget. Den var omtrent tre kilometer lang og gikk opp på Kleivane. Veien ble bygget på dugnad og bøndene fikk rett til turistskyss etter dugnadsinnsatsen.[4]
I 1955 fikk Oldedalen fast veiforbindelse med Olden.
1886: Kontrakt om vei mellom Rustøen og Briksdal
Kontrakt[5]
"Kontrakt mellem eierne i øvre Oldendal om oparbeidelse af vei mellem Rustøen og Briksdal
Kontrakt for oparbeidelse af en 4 alen bred kjørevei mellem Rustøen og Briksdal i Olden.
1. Undertegnede opsiddere forbinde os til med de af Indvikens hered og amtskommunene bevilgede bidrag at oparbeide en 4 alen bred kjørevei fra Rustøen til Briksdal paa den maade og efter den linie som af veibestyrelsen bestemmes, paa betingelse, at veien efter sin fuldførelse rodelægges og optages som offentlig bygdevei.
2. Arbeidet skal være fuldført i løbet af 4 aar at regne fra den tid det offentlige bidrag er bevilget.
3. Veibestyrelsen skal være berettiget til at udligne de fornødne penge paa vor reviderede matrikulskyld. Udligningen finder sted hvert aar, indtil veien er færdrig, og bemyndiges veibestyrelsen til at fastsætte størrelsen af samme. De udlignede summer forfalde ved hvert aars udgang og betales til lensmanden i Stryn. Den første termin erlægges ved udgangen af det aar hvori de offentlige bidrag maatte blive bevilgede.
4. Arbeidet udsættes i akkorder, hvilke vi fortrinsvis er berettigede at overtage.
5. 2de af lensmanden opnævnte mænd skulle taksere den ved veianlægget forvoldte jordskade.
6. Enhver tvist, der maatte opstaa i anledning denne kontrakt afgjøres med bindende kraft af amtmanden.
7. Denne kontrakt thinglæses og hvile som hæftelse paa vore respektive brug og udgifterne derved fordeles ligt paa enhver af os.
Til §2: Veien oparbeides paa 3 aar til et Grovsike (?) ved Nævrehaugen og fra dette punkt til Briksdal paa et aar. Det betegnede punkt er ikke langtfra broen.
Rustøen 22/8 1885
Kontrakten vedtages af undertegnede, saafremt amts og kommunebidrag kan erholdes.
S. P. Muri, F. O. Kvamme, R. R. Aabrække, T. T. Myklebust, K. R. Aabrække, Rasmus O. Melkevold, P. K. Høialmen, R. R. Høialmen, E. A. Møkløen, Anders E. Myklebust, Arne H. Myklebust m.p.p., Kristen Olesen Rustøen, Johannes B. Kvamme, R. J. Kvamme, Gabriel Rustøen, Anders J. Kvamme, Knut A. Høialmen, Malene H. A. (?) Høialmen, Elias O. Aaberg, Abraham Arne Kvamme, Martines M. Kvamme, Harald M. Rustøen, Elling A. Briksdal.
NB. En opsidder nemlig Harald Monssen Rustøen, hvis underskrift mangler, havde ikke noget mod den nye vei, men kun mod linjen over sin eiendom. Denne anmerkning gaar ud. Harald M. Rustøen.
At Arne Halstensen Myklebostad har underskrevet ovenstaaende bevidnes af Sivert K. Høialmen, Rasmus J. Kvamme."
Økonomi
| År | Brutto innkøyrt | Utbet. pr. hest | Tal hestar |
|---|---|---|---|
| 1927 | 11 500 | 330.- | 47 |
| 1932 | 4 263 | 94.- | 43 |
| 1937 | 14 809 | 245.- | 56 |
| 1977 | 339 523 | 15 300.- | 21 |
| 1987 | 1 167 804 | 49 124.- | 23 |
| 1997 | 4 394 000 | 98 551.- | 40 |
Andre omtaler
Nils Jahrmann hadde i Fra fjell og vidde 1971 en artikkel om Stasjonsskyssen. Der nevner han turistskyssen i Oldedalen:
"Likevel finnes det fremdeles en skyssrute med hest oppført i Rutebok for Norge. Den korresponderer med Olden Dampbåtlags M/B «Alda» på Oldevatn i Nordfjord. På bryggen i Rustøen møter Oldedalen Skysslag opp i sommersesongen med mange stolkjerrer og fjordinger som befordrer turister til Briksdal og derfra til Kleivane ved Briksdalsbreen.
Det er en tradisjonsrik rute, for i 1890-årene var det dampsluppen «Victoria» som sørget for overfarten, og kjerrene møtte frem på bryggen da som nå (Yngvar Nielsen: «Reisehaandbog over Norge», 1896). Den gang gikk kjøreveien ikke lenger enn til Briksdal, og turistene fortsatte til fots på en sti som Den Norske Turistforening hadde opparbeidet. De stolkjerrer som i dag brukes i Olden, har trykkfjærer. I vårt århundre ble de fleste karjoler etter hvert avløst av slike fjærkjerrer som rommer flere personer."
Andre forhold
I 1950 søkte skysslaget om kjøreløyve for en buss i Oldedalen. Tanken var at denne skulle gå i rute Rustøen - Briksdal. Herredsstyret tilrådde søknaden med forbehold om at denne veien blir godkjent for slik kjøring.[7]
30. juni 1999 ble elleve personer, ni japanere og to nordmenn, skadet ved en ulykke under turistskyss. [8] Én av de japanske turistene døde senere som en følge av skadene.
Fra og med sommeren 2003 ble hesteskyss delvis erstattet av dieseldrevet kjøretøy ved turistskyss opp mot breen.[9] Fra og med sommeren 2005 ble turistskyssen utelukkende gjennomført med bil.[10]
Referanser
- ↑ Artikkel ved Arnfinn B. Storkaas i Aktuell 1961 nr 36
- ↑ Tom Dybwad/Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Naturbruksprosjektet - vern, bruk og næring", 2000
- ↑ Arve M. Bakken: "Fjordhesten - menneskevennen", utg 1998
- ↑ Arve M. Bakken: "Fjordhesten - menneskevennen", utg 1998
- ↑ SAB, Nordfjord sorenskriveri, 02/02b/02bf/L0040: Pantebok nr. II.B.f.40, 1870-1887, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071015011085
- ↑ Inge Melkevoll i Tom Dybwad/Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Nasjonalparkar og næring - hand i hand?", 2000
- ↑ Firdaposten 5/4/1950
- ↑ Drammens tidende og Buskeruds blad 1/7/1999
- ↑ Laagendalsposten 13/3 2003
- ↑ Sogns avis 25/9/2004