Oldedalen skysslag
Oldedalen skysslag er et fellesskap som organiserer turistskyss i Oldedalen mot Briksdal fjellstove og Briksdalsbreen. De fleste årene var skyssen med hest og vogn, fra omkring år 2005 med motorisert kjøretøy. Opprinnelig var skyssen fra Rustøen til Briksdal fjellstove. Senere gikk skyssen fra brestova og opp mot Briksdalsbreen.
Tidlig turistskyss
Allerede i 1880-årene var det fjordhester som fraktet turister fra Oldevatnet til Briksdal. Til å begynne med gikk skyssen med høyvogner.[1]
Organisering
I 2000 ga Inge Melkevoll denne informasjonen[2]:
"I 1890-åra auka turisttrafikken til Oldedalen. Det utvikla seg ei hesteskyss av turistar frå Rustøen til breen. I 1923 vart Oldedalen Skysslag skipa for "å stå samla i kravet om høgare takstar". Alle dei då 28 bøndene i dalen vart med i laget.
Viktige element for utviklinga til Oldedalen Skysslag har etter leiar Inge Melkevoll si meining vore:
- Evne og vilje til samarbeid
- Tolmod, langsiktig tenking. Eit fast haldepunkt for seriøse turoperatørar
- Fasttømra organisasjon, men at den enkelte medlem har fullt ansvar for sine hestar og kuskar
- Naturen, samt måten veganlegget er tilpassa naturen."
Tidlig sto skyssguttene ved kaien på Rustøen og underbød hverandre for å kapre turister. I 1922 ble det etablert telefonstasjon hos Rasmus Rustøen, og da ble turistskyssen organisert på en bedre måte.
Oldedalen skysslag ble opprettet i 1923[3].
Styre
År | Formann | Styremedlemmer | Varamedlemmer | Kasserer | Annet |
---|---|---|---|---|---|
1930 | A. J. Rustøy | xx | xx | xx | xx |
1978 | Anders Melkevoll | xx | xx | xx | xx |
1998 | Inge Melkevoll | xx | xx | xx | xx |
1999 | Inge Melkevoll | xx | xx | xx | xx |
Vei og rute
Se Kjelder om turistar i Oldedalen: Kontrakt 1886 om vei mellom Rustøen og Briksdal.
I 1927 ble den private veien mellom Briksdal og Briksdalsbreen bygget. Den var omtrent tre kilometer lang og gikk opp på Kleivane. Veien ble bygget på dugnad og bøndene fikk rett til turistskyss etter dugnadsinnsatsen.[4]
I 1955 fikk Oldedalen fast veiforbindelse med Olden.
Økonomi
År | Brutto innkøyrt | Utbet. pr. hest | Tal hestar |
---|---|---|---|
1927 | 11 500 | 330.- | 47 |
1932 | 4 263 | 94.- | 43 |
1937 | 14 809 | 245.- | 56 |
1977 | 339 523 | 15 300.- | 21 |
1987 | 1 167 804 | 49 124.- | 23 |
1997 | 4 394 000 | 98 551.- | 40 |
Andre omtaler
Nils Jahrmann hadde i Fra fjell og vidde 1971 en artikkel om Stasjonsskyssen. Der nevner han turistskyssen i Oldedalen:
"Likevel finnes det fremdeles en skyssrute med hest oppført i Rutebok for Norge. Den korresponderer med Olden Dampbåtlags M/B «Alda» på Oldevatn i Nordfjord. På bryggen i Rustøen møter Oldedalen Skysslag opp i sommersesongen med mange stolkjerrer og fjordinger som befordrer turister til Briksdal og derfra til Kleivane ved Briksdalsbreen.
Det er en tradisjonsrik rute, for i 1890-årene var det dampsluppen «Victoria» som sørget for overfarten, og kjerrene møtte frem på bryggen da som nå (Yngvar Nielsen: «Reisehaandbog over Norge», 1896). Den gang gikk kjøreveien ikke lenger enn til Briksdal, og turistene fortsatte til fots på en sti som Den Norske Turistforening hadde opparbeidet. De stolkjerrer som i dag brukes i Olden, har trykkfjærer. I vårt århundre ble de fleste karjoler etter hvert avløst av slike fjærkjerrer som rommer flere personer."
Andre forhold
I 1950 søkte skysslaget om kjøreløyve for en buss i Oldedalen. Tanken var at denne skulle gå i rute Rustøen - Briksdal. Herredsstyret tilrådde søknaden med forbehold om at denne veien blir godkjent for slik kjøring.[6]
30. juni 1999 ble elleve personer, ni japanere og to nordmenn, skadet ved en ulykke under turistskyss. [7] Én av de japanske turistene døde senere som en følge av skadene.
Fra og med sommeren 2003 ble hesteskyss delvis erstattet av dieseldrevet kjøretøy ved turistskyss opp mot breen.[8] Fra og med sommeren 2005 ble turistskyssen utelukkende gjennomført med bil.[9]
Referanser
- ↑ Artikkel ved Arnfinn B. Storkaas i Aktuell 1961 nr 36
- ↑ Tom Dybwad/Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Naturbruksprosjektet - vern, bruk og næring", 2000
- ↑ Arve M. Bakken: "Fjordhesten - menneskevennen", utg 1998
- ↑ Arve M. Bakken: "Fjordhesten - menneskevennen", utg 1998
- ↑ Inge Melkevoll i Tom Dybwad/Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Nasjonalparkar og næring - hand i hand?", 2000
- ↑ Firdaposten 5/4/1950
- ↑ Drammens tidende og Buskeruds blad 1/7/1999
- ↑ Laagendalsposten 13/3 2003
- ↑ Sogns avis 25/9/2004