Ole Elias Holck: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→‎Eidsvoll 1814 - for ei sterk kongemakt?: presisering om loddtrekninga)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ole Elias Holck.jpg|O.E.Holck. Maleri frå 1896 av [[H.Balling]] «efter et Profilklip og Beskrivelse»}}'''[[Ole Elias Holck]]''' (fødd i [[Hyllestad kommune|Hyllestad]] [[6. januar]] [[1774]], død [[14. juli]] [[1842]] i [[Lavik]] i [[Høyanger kommune|Høyanger]]) var offiser og [[proprietær]], [[eidsvollsmann]] og [[stortingsrepresentant]]. På Eidsvoll var han talsmann for ei sterk kongemakt, og skal ha utarbeidd eit grunnlovsutkast basert på ei eineveldig styreform. Holck utmerka seg som militær i krigane 1808 og 1814, og enda yrkeskarrieren som [[generaladjutant]]. Holck var historisk og antikvarisk interessert, og dreiv aktivt arbeid innan det som i dag heiter kulturvernarbeid. Han gjorde garden sin, [[Alværa]] i Lavik, til eit mønsterbruk, i pakt med samtidas embetsmannsideal om å verke som foregangsmenn i jordbruket. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Ole Elias Holck.jpg|O.E.Holck. Maleri frå 1896 av [[H.Balling]] «efter et Profilklip og Beskrivelse»}}'''[[Ole Elias Holck]]''' (fødd i [[Hyllestad kommune|Hyllestad]] [[6. januar]] [[1774]], død [[14. juli]] [[1842]] i [[Lavik (Høyanger)|Lavik]] i [[Høyanger kommune|Høyanger]]) var offiser og [[proprietær]], [[eidsvollsmann]] og [[stortingsrepresentant]]. På Eidsvoll var han talsmann for ei sterk kongemakt, og skal ha utarbeidd eit grunnlovsutkast basert på ei eineveldig styreform. Holck utmerka seg som militær i krigane 1808 og 1814, og enda yrkeskarrieren som [[generaladjutant]]. Holck var historisk og antikvarisk interessert, og dreiv aktivt arbeid innan det som i dag heiter kulturvernarbeid. Han gjorde garden sin, [[Alværa]] i Lavik, til eit mønsterbruk, i pakt med samtidas embetsmannsideal om å verke som foregangsmenn i jordbruket. </onlyinclude>
{{thumb høyre|Holck, O E silhuett.jpg|Silhuetten som ovanståande maleri byggjer på. Ukjent kunstnar.}}
{{Thumb|Holck, O E silhuett.jpg|Silhuetten som ovanståande maleri byggjer på. Ukjent kunstnar.}}
== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
Han var fødd på garden [[Leirvik]] (gnr. 99) i Hyllestad.<ref>Kellmer, I. og Førsund, F.B. 1993:495.</ref> Foreldra var [[Hans Henrik Hornemann Holck]] (1735-1809) og [[Martha Margrete Midelfart Tostrup]] (1748-1838). Faren var offiser, og hadde overteke Leirvik etter broren i 1768. Frå året etter til han gjekk av med pensjon i 1786, var Hans Henrik H. Holck kaptein og sjef for [[Vestre ytre sognske kompani]].
Han var fødd på garden [[Leirvik]] (gnr. 99) i [[Hyllestad kommune|Hyllestad]].<ref>Kellmer, I. og Førsund, F.B. 1993:495.</ref> Foreldra var [[Hans Henrik Hornemann Holck]] (1735-1809) og [[Martha Margrete Midelfart Tostrup]] (1748-1838). Faren var offiser, og hadde overteke Leirvik etter broren i 1768. Frå året etter til han gjekk av med pensjon i 1786, var Hans Henrik H. Holck kaptein og sjef for [[Vestre ytre sognske kompani]].
   
   
Ole Elias var den tredje i ein syskenflokk på i alt 14 born, men fleire av syskena døydde som barn. Ole Elias har truleg budd ein del heime på Leirvik medan han som ung offiser var tilsett ved avdelingar i distriktet. Iallfall er han registrert der i folketeljinga 1801.<ref>{{folketelling|pf01058391003084|Ole Elias Holk|1801|Eivindvik prestegjeld}}</ref>
Ole Elias var den tredje i ein syskenflokk på i alt 14 born, men fleire av syskena døydde som barn. Ole Elias har truleg budd ein del heime på Leirvik medan han som ung offiser var tilsett ved avdelingar i distriktet. Iallfall er han registrert der i folketeljinga 1801.<ref>{{folketelling|pf01058391003084|Ole Elias Holk|1801|Eivindvik prestegjeld|nn}}.</ref>


Han gifta seg 18. august 1812 med [[Karen Sophie Hansen]] (1786–1873). Ho var dotter til fut i Sogn [[Simon Hansen]] (1740–1805) og Christine Finde Harberg (1747–1835). Ekteparet Holck overtok farsgarden hennar, Alværa (Alvera, Alvern, Alværn) i Lavik. Dei fekk tre born. Dottera Christine Finde Holck og hennar ektemann kaptein Peder Fridrik Hartvik overtok garden frå mor hennar i 1855.
Han gifta seg 18. august 1812 med [[Karen Sophie Hansen]] (1786–1873). Ho var dotter til fut i Sogn [[Simon Hansen]] (1740–1805) og Christine Finde Harberg (1747–1835). Ekteparet Holck overtok farsgarden hennar, Alværa (Alvera, Alvern, Alværn) i Lavik. Dei fekk tre born. Dottera Christine Finde Holck og hennar ektemann kaptein Peder Fridrik Hartvik overtok garden frå mor hennar i 1855.
Linje 37: Linje 37:
Holck og hans avdeling gjorde eid til sjølvstendet i [[Skiptvet]] kyrkje den 25. februar.<ref>Holcks dagbok.</ref> Tre dagar etter vart han vald til å representere regimentet ved Riksforsamlinga saman med menig musketer [[Niels Johannesen Loftesnæs]].  
Holck og hans avdeling gjorde eid til sjølvstendet i [[Skiptvet]] kyrkje den 25. februar.<ref>Holcks dagbok.</ref> Tre dagar etter vart han vald til å representere regimentet ved Riksforsamlinga saman med menig musketer [[Niels Johannesen Loftesnæs]].  


Då dei møtte fram på Eidsvoll, viste det seg at to avdelingar i [[Bergenhusiske regiment|Bergenhusiske infanteriregiment]] hadde valt representantar. Holck og Loftesnæs var valde frå den marsjerande bataljonen ved grensa medan oberstløytnant [[Otto Christian Synnestvedt|Otto Synnestvedt]] og landvernsoldat Sjur Horvig vart valde frå depotbataljonen som låg i Bergen. Det vart difor «efter høyere Ordre trukket Lod» om kven som skulle representere regimentet, og loddtrekkinga fekk det utfallet at [[Ole Elias Holck]] og [[Niels Johansen Loftesnæs]] frå bataljonen i grenseområda vart eidsvollsmenn.<ref>RA, Regninger fra Riksforsamlingens deputerede, og Holcks dagbok 8. april.</ref>
Då dei møtte fram på Eidsvoll, viste det seg at to avdelingar i [[Bergenhusiske regiment|Bergenhusiske infanteriregiment]] hadde valt representantar. Holck og Loftesnæs var valde frå 1. og 2. feltbataljon ved grensa medan oberstløytnant [[Otto Christian Synnestvedt|Otto Synnestvedt]] og landvernsoldat Sjur Horvig vart valde frå depotbataljonen som låg i Bergen. Dei var òg komne til Eidsvoll, difor vart det «efter høyere Ordre trukket Lod» om kven som skulle representere regimentet, og loddtrekkinga fekk det utfallet at Holck og Loftesnæs vart eidsvollsmenn. Synnestvedt og Horvig fekk likevel dekt reiseutgiftene sine.<ref>RA, Regninger fra Riksforsamlingens deputerede, og Holcks dagbok 8. april. Oberstløytnant Otto Synnestvedt må ikkje blandast saman med oberst Torbjørn Ludvig Synnestvedt, regimentssjefen som og låg i Østfold.</ref>


Holck var aktiv i Riksforsamlinga med standpunkt for sjølvstendelinja. Under debatten om fyrste grunnsetninga for grunnlova den 16. april, fremja Holck det forslaget som skapte den fyrste tydelege delinga mellom [[Sjølvstendepartiet]] og [[Unionspartiet]]. Til [[Christian Magnus Falsen|Falsens]] formulering om at Noreg skulle vere eit innskrenka og arveleg monarki, fekk Holck fleirtal for tillegget om at rikets regent skulle heite konge. Dette vart tolka som at rikssjølvstendet dermed var fastslått.
Holck var aktiv i Riksforsamlinga med standpunkt for sjølvstendelinja. Under debatten om fyrste grunnsetninga for grunnlova den 16. april, fremja Holck det forslaget som skapte den fyrste tydelege delinga mellom [[Sjølvstendepartiet]] og [[Unionspartiet]]. Til [[Christian Magnus Falsen|Falsens]] formulering om at Noreg skulle vere eit innskrenka og arveleg monarki, fekk Holck fleirtal for tillegget om at rikets regent skulle heite konge. Dette vart tolka som at rikssjølvstendet dermed var fastslått.


Han deltok aktivt i fleire debattar. Som dei fleste andre offiserane på Eidsvoll gjekk Holck sterkt inn for allmenn verneplikt. Særleg sterkt markerte han seg som forsvarar av odelsretten. Han hadde ei tydeleg nasjonaldemokratisk grunngjeving for dette standpunktet.<ref>Sjå innlegget hans om odelsretten sitert hjå Fure, E. 1989:241-243</ref> Jamført med bønder i mange andre land var den norske bonden prega mellom anna av «mere følelse for Frihed, og større Kjerlighed til Fædrenelandet». Holck meinte at desse eigenskapane botna i «Landets borgerlige Indretninger der sikre Bonden sit Værd, som fri Statsborger». Odelsretten utgjorde ein viktig del av desse «innretningane», og må behaldast, da bonden ikkje kan vere fri statsborgar der «Herremænd, Forvaltere, Ladefogder etc, dagligen lade ham see og føle deres private Vælde over ham». Dette fell godt saman med Holcks klåre standpunkt mot adel og standsprivileg (trass i at han sjølv tilhøyrde ei adelsslekt). Han er openbert klar over odelsrettens preg av standsprivilegium, men forsvarar den likevel av di den sikra bøndenes rett «uden at gjøre et altfor voldsomt Indgreb i Eiendomsretten».  
Han deltok aktivt i fleire debattar. Som dei fleste andre offiserane på Eidsvoll gjekk Holck sterkt inn for allmenn verneplikt. Særleg sterkt markerte han seg som forsvarar av odelsretten. Han hadde ei tydeleg nasjonaldemokratisk grunngjeving for dette standpunktet.<ref>Sjå innlegget hans om odelsretten sitert hjå Fure, E. 1989:241-243</ref> Jamført med bønder i mange andre land var den norske bonden prega mellom anna av «mere følelse for Frihed, og større Kjerlighed til Fædrenelandet». Holck meinte at desse eigenskapane botna i «Landets borgerlige Indretninger der sikre Bonden sit Værd, som fri Statsborger». Odelsretten utgjorde ein viktig del av desse «innretningane», og må behaldast, da bonden ikkje kan vere fri statsborgar der «Herremænd, Forvaltere, Ladefogder etc, dagligen lade ham see og føle deres private Vælde over ham». Dette fell godt saman med Holcks klåre standpunkt mot adel og standsprivileg (trass i at han sjølv tilhøyrde ei adelsslekt). Han er openbert klar over odelsrettens preg av standsprivilegium, men forsvarar den likevel av di den sikra bøndenes rett «uden at gjøre et altfor voldsomt Indgreb i Eiendomsrettene». {{thumb|Minnesstein O.E Holck.JPG|Bautastein over O.E. Holck reist i [[Alværa]] i samband med grunnlovsmarkeringa i 1914.|Atle Råsberg}}


Holcks nasjonaldemokratiske synsmåtar let seg vanskelegare foreine med det standpunktet han etter seiande hadde til styreforma i den nye staten. I følgje historikaren [[Knut Mykland]] utarbeidde Holck  eit grunnlovsutkast etter at han var vald av regimentet sitt. Der gjekk han inn for kongeleg einevaldsmakt.<ref>Mykland, K. 1980:331-332.</ref> Han skal så ha sendt dette på høyring til dei andre offiserane i regimentet, med oppmoding om å seie frå dersom dei ikkje delte hans syn. Det framgår av dagboka til Holck under 3. mars 1814 at han hadde vendt seg til «mine samtlige Herrer Regimentskammerater» vedrørande hans oppdrag på Eidsvoll, men det framgår ikkje noko saksstandpunkt der. Berre ein av offiserane, kaptein [[Peter Nicolai Aarestrup|(Peter Nicolai) Aarestrup]], gav uttrykk for usemje, skriv Mykland. I følgje same historikar skreiv Holck ei tale til riksforsamlinga der også konklusjonen var at eineveldet var den gunstigaste styreforma. Men talen vart ikkje halden, og det framgår ikkje av riksforsamlinga sine forhandlingar at Holck faktisk gjekk inn for ei anna statsform enn det som vart vedteken. Opplysningar om dette skal i følgje Mykland finnast i «Holcks arkiv», men kan ikkje sjåast å inngå i arkivmaterialet i privatarkiva etter Holck korkje i Riksarkivet eller ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane .
Holcks nasjonaldemokratiske synsmåtar let seg vanskelegare foreine med det standpunktet han etter seiande hadde til styreforma i den nye staten. I følgje historikaren [[Knut Mykland]] utarbeidde Holck  eit grunnlovsutkast etter at han var vald av regimentet sitt. Der gjekk han inn for kongeleg einevaldsmakt.<ref>Mykland, K. 1980:331-332.</ref> Han skal så ha sendt dette på høyring til dei andre offiserane i regimentet, med oppmoding om å seie frå dersom dei ikkje delte hans syn. Det framgår av dagboka til Holck under 3. mars 1814 at han hadde vendt seg til «mine samtlige Herrer Regimentskammerater» vedrørande hans oppdrag på Eidsvoll, men det framgår ikkje noko saksstandpunkt der. Berre ein av offiserane, kaptein [[Peter Nicolai Aarestrup|(Peter Nicolai) Aarestrup]], gav uttrykk for usemje, skriv Mykland. I følgje same historikar skreiv Holck ei tale til riksforsamlinga der også konklusjonen var at eineveldet var den gunstigaste styreforma. Men talen vart ikkje halden, og det framgår ikkje av riksforsamlinga sine forhandlingar at Holck faktisk gjekk inn for ei anna statsform enn det som vart vedteken. Opplysningar om dette skal i følgje Mykland finnast i «Holcks arkiv», men kan ikkje sjåast å inngå i arkivmaterialet i privatarkiva etter Holck korkje i Riksarkivet eller ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane .
Linje 58: Linje 58:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Riksarkivet, 5. departement, stykke 14 Regninger fra Riksforsamlingens deputerede, [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/65653/318/ Promemoria frå Bergenhusiske infanteriregiment 6.8.1814]. (Digitalarkivet)
*Riksarkivet, Statsrådssekretariatet, fullmakter til Eidsvollsrepresentantane, [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39775/73/ Bergenhusiske infanteriregiment, 1. og 2. feltbataljon]. (Digitalarkivet)
*Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyer 1989.
*Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyer 1989.
*Hagen, Johan: «Offiser og eidsvollsmann - Ole Elias Holck» i ''Sogeskrift frå Hyllestad 2011''.
*Hagen, Johan: «Offiser og eidsvollsmann - Ole Elias Holck» i ''Sogeskrift frå Hyllestad 2011''.
Linje 75: Linje 77:
== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenkjer==
* {{hbr1-1|pf01058391003084|Ole Elias Holk}}.
{{DEFAULTSORT:Holck, Ole Elias}}
{{DEFAULTSORT:Holck, Ole Elias}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 85: Linje 92:
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}