Skribenter
53 300
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb høyre|Ole Aas.jpg|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}} | <onlyinclude> {{thumb høyre|Ole Aas.jpg|Ole Aas, boktrykker og redaktør.}} | ||
{{thumb høyre|Diplom Ole Aas.JPG|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av Harstad Håndverkerforening og ble hedret for det.}} | {{thumb høyre|Diplom Ole Aas.JPG|Ole Aas gjorde en særdeles god innsats som medlem av [[Harstad Håndverkerforening]] og ble hedret for det.}} | ||
'''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude> | '''[[Ole Iver Aas]]''' (født [[1887]] i [[Svolvær]], død [[1967]]) var boktrykker og redaktør. Gift med [[Gjertrud Marie Aas]] (hun kalte seg bare Marie), fra [[Nesna]]. Han kom til [[Harstad]] i [[1919]] og grunnla her familiebedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]].</onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk. | Så kom den tyske [[okkupasjonen i 1940]]. Som alle andre aviser ble også Haalogaland pålagt sensur samt å trykke propaganda for nazistene. Som protest trykte Aas påsken 1941 påskeevangeliet (Matt. 45, 50) med en spesiell vri. Han trykte det på nynorsk, som var nazistenes språkform. Der stod det. (...) ''Svikaren hadde avtala eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Han skal de ta.» Og med det same gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» og kyste ha.(...)'' Siste linjen hadde Aas endra til «Heil og sæl, Rabbi!», som var nazistenes hilsemåte. Slik fikk han formidlet hvem han mente svikeren var. Resultatet ble at avisen ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud. Trykkeriet ble også lammet ved at settemaskinen ble konfiskert. Å sette seg opp mot nazistene var en tapper gjerning i disse tider og kunne ha kostet redaktøren både langvarig fengselstraff og det som verre var. I stedet fikk han heltestatus blant folk. | ||
Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad | Både Ole Aas og kona [[Marie Aas]] var ivrig opptatt av [[Harstad Håndverkerforening]]. Han som mangeårig sekretær, og hun som primus motor i foreningens kvinnelag. I 1949 var han foreningens formann. Han skrev også 50-års-beretningen til foreningen i [[1952]]. | ||
Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas|Gunleik]], [[Otto Aas|Otto]], [[Erik Aas|Erik]] og [[Trygve Aas|Trygve]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften. | Aas & Søns Boktrykkeri var en familiebedrift i ordets rette forstand, for etter hvert skulle deres fire sønner, [[Gunleik Aas|Gunleik]], [[Otto Aas|Otto]], [[Erik Aas|Erik]] og [[Trygve Aas|Trygve]], samt datteren [[Ingeborg Bjerkaas]] bli medarbeidere i bedriften. | ||