322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Orjestotta2.JPG|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.|[[Vidar Iversen]] (2009)}} | <onlyinclude>{{thumb|Orjestotta2.JPG|Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.|[[Vidar Iversen]] (2009)}} | ||
'''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker. | '''[[Ole Kjøstelsen (1783–1847)|Ole Kjøstelsen]]''' (født 1783 i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], død 1847 i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker. | ||
Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død. | Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra [[Smaalenske Dragonregiment]], og reiste til Veterinærhøyskolen i [[København]] for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte [[Spedstad (Eidsberg)|Spedstad]] på [[Trømborg]]. Der bodde han til 1820, da han kjøpte [[Krukerud (Eidsberg)|Krukerud]], og i 1827 kjøpte han [[Østre Brødremoen]] hvor han ble boende til sin død. | ||
Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet. | Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da [[frihetsstøtta på Ørje]] skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.</onlyinclude> | ||
Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester. | Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1783]] | [[Kategori:Fødsler i 1783]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1847]] | [[Kategori:Dødsfall i 1847]] | ||
{{F1}} | |||