Ole Larsen Hammerstad: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder: lenke til digital bok) |
(kategorisplitting/omorg.) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1873]] | [[Kategori:Dødsfall i 1873]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857%E2%80%931858]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857%E2%80%931858]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859%E2%80%931861]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859%E2%80%931861]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865%E2%80%931867]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865%E2%80%931867]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868%E2%80%931870]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868%E2%80%931870]] | ||
[[Kategori:Totenvika]] | [[Kategori:Totenvika]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 12:38
Mal:Thumb høyre Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817 på Nigarden Hammastad på Toten, død samme sted 8.august 1873) var gardbruker og politiker. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, Ludvig Holberg.
Hammerstad ble i 1840 gift med sørumsjenta Anne Marie Nordli (1813-71) og brukte farsgarden hennes, Nordli, et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i Totenvika, til garden som opprinnelig Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad..
Mal:Thumb høyreHammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864.
Hammerstad var stortingsrepresentant for Kristians amt i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på Stortinget var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen.
Minnesmerker
25.august 1875 ble det av "taknemlige medborgere" reist en minnestein på graven til Ole Larsen Hammerstad på kirkegarden i Totenvika. Det var Hammerstad sjøl som tok initiativ til at det skulle anlegges en egen kirkegard for denne delen av Østre Toten.
Hammerstads gate i Oslo og Gjøvik er oppkalt etter Ole Larsen Hammerstad. Sønnen Hans Laurits Hammerstad (1840-77) var også en lovende politiker, men døde samme år som han ble valgt inn på Stortinget.
Kilder
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok, bind II, s. 34-37.
- Koht, Halvdan: "Ole Larsen Hammerstad", i Norsk biografisk leksikon I.
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 efter offentlig foranstaltning. B.1, del 1. Biografier A-K, 1914, s. 331.
- Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 74-86.