Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter åtte år som lærling og svein drog Ole Nielsen i 1850 til strandstaden Sandnes og starta si eiga fargarverksemd der. Startkapitalen var 100 spesidalar som han hadde spart seg opp i Stavanger. Da Sandnes fekk status som [[ladestad]] og eiga [[bykommune]] i 1860, vart Nielsen vald inn i kommunestyret, eit tydeleg teikn på at han hadde oppnådd ein respektabel posisjon i byen sitt nærings- og borgarlege liv. | Etter åtte år som lærling og svein drog Ole Nielsen i 1850 til strandstaden Sandnes og starta si eiga fargarverksemd der. Startkapitalen var 100 spesidalar som han hadde spart seg opp i Stavanger. Da Sandnes fekk status som [[ladestad]] og eiga [[bykommune]] i 1860, vart Nielsen vald inn i kommunestyret, eit tydeleg teikn på at han hadde oppnådd ein respektabel posisjon i byen sitt nærings- og borgarlege liv. | ||
== Leigespinning == | |||
Av svenske handverkarar i Sandnes fekk Nielsen høyre om fargarar i Sverige som i tillegg til farginga også dreiv såkalla leigespinning, dvs. at dei tok i mot ull frå sauebøndene i distriktet og spann ferdig garnet for dei. Etter ein tur til Sverige for å sjå nærare på denne verksemda, starta Nielsen eit lite spinneri i Sandnes. Det var fem mann tilsette under fagleg leiing av ein svenske. Kardemaskinane vart drivne med ei hestevandring. Dette var visstnok det fyrste «bondespinneriet» her til lands. |