Ole Paus (1846–1931): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ole Paus 1846-1931.png||fra boka [[Ebbe Hertzberg|Hertzberg, Ebbe]]: ''Norske Creditbank 1857-1907''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}}
{{thumb|Ole Paus 1846-1931.png||fra boka [[Ebbe Hertzberg|Hertzberg, Ebbe]]: ''Den Norske Creditbank 1857-1907''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1907}}
'''[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]''' (født [[24. oktober]] [[1846]] i [[Skien]], død [[20. mars]] [[1931]] på [[Bygdøy]] i [[Aker herred|Aker]]) var en jern- og stål[[grosserer]], fabrikkeier og bankdirektør.  
'''[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]''' (født [[24. oktober]] [[1846]] i [[Skien]], død [[20. mars]] [[1931]] på [[Bygdøy]] i [[Aker herred|Aker]]) var en jern- og stål[[grosserer]], fabrikkeier og bankdirektør.  


Linje 15: Linje 15:
=== Jern- og stålgrossist ===
=== Jern- og stålgrossist ===
{{Utdypende artikkel|Ole Paus (firma)}}
{{Utdypende artikkel|Ole Paus (firma)}}
Paus etablerte i 1872, 26 år gammel, jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]], som hadde kontor og egne lokaler i [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 3 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Dette selskapet eksisterer fortsatt, men metallgrossistvirksomheten ble avviklet på 1970-tallet og er videreført som et investeringsselskap innen rederi- og petroleumsvirksomhet. Paus' eldste sønn Christopher gikk inn i selskapet i 1923 og da han overtok som eneinnehaver i 1927 endret firmanavnet til ''Ole Paus Eftf.''<ref>''Illustrert norsk næringsleksikon'', s. 246. Utg. Næringsforl.. no#. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015030906010|side=248}}.</ref>
Paus etablerte i 1872, 26 år gammel, jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]], som hadde kontor og egne lokaler i [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 3 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Dette selskapet eksisterer fortsatt, men metallgrossistvirksomheten ble avviklet på 1970-tallet og er videreført som et investeringsselskap innen rederi- og petroleumsvirksomhet. Paus' eldste sønn Christopher gikk inn i selskapet i 1923 og da han overtok som eneinnehaver i 1927 endret firmanavnet til ''Ole Paus Eftf.''<ref>''Illustrert norsk næringsleksikon'', s. 246. Utg. Næringsforl.. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015030906010|side=248}}.</ref>


=== Den Norske Hesteskosømfabrik ===
=== Den Norske Hesteskosømfabrik ===
Linje 40: Linje 40:


=== Den norske Creditbank ===
=== Den norske Creditbank ===
Han var medlem av direksjonen (styret) i [[Den norske Creditbank]] (fra 1990 del av [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>[[Ebbe Hertzberg|Hertzberg, Ebbe]]: ''Norske Creditbank 1857-1907''. ss. 125-126. Utg. Norske Creditbank. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011091408090|side=136}}.</ref><ref>Petersen, Erling: ''norske Creditbank 1857-1957''ss. 106, 113, 341. Utg. Fabritius. no#. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018022807012|side=110}}.</ref> Han var også medeier og styremedlem i Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (senere Realbanken).<ref>''Morgenbladet 1912.03.27'', s- 4. 19120327. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1|side=4}}.</ref>  
Han var medlem av direksjonen (styret) i [[Den norske Creditbank]] (fra 1990 del av [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>[[Ebbe Hertzberg|Hertzberg, Ebbe]]: ''Den Norske Creditbank 1857-1907''. ss. 125-126. Utg. Den Norske Creditbank. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011091408090|side=136}}.</ref><ref>Petersen, Erling: ''Den norske Creditbank 1857-1957''ss. 106, 113, 341. Utg. Fabritius. 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018022807012|side=110}}.</ref> Han var også medeier og styremedlem i Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (senere Realbanken).<ref>''Morgenbladet 1912.03.27'', s- 4. 19120327. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1|side=4}}.</ref>


=== Andre verv ===
=== Andre verv ===
Linje 52: Linje 52:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved [[folketellingen i 1875]] er familien regissert i [[Teatergata (Oslo)|Theater gade]] 19, med hans bror Carl Ludvig og tjenestejenta Britha Marie Johansen fra Sverige. Denne gården fikk senere adresse [[Rosenkrantz' plass]] 1, og Rosenkrantz' plass fikk i 1966 navnet [[C.J. Hambros plass]].
Ved [[folketellingen i 1875]] er familien registrert i [[Teatergata (Oslo)|Theater gade]] 19, med hans bror Carl Ludvig og tjenestejenta Britha Marie Johansen fra Sverige. Denne gården fikk senere adresse [[Rosenkrantz' plass]] 1, og Rosenkrantz' plass fikk i 1966 navnet [[C.J. Hambros plass]].


I [[Ministerialbok]]en for [[Aker_prestegjeld#Gamle_Aker_menighet|Gamle Aker menighet]] er familien i forbindelse med sønnen Thorleifs dåp i 1881 regissert i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestrædet]] 28, hjørnegården mot [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]. Gården ble revet mellom 1984 og 1990, og erstattet med dagens bygning fra 2012. De er regissert her ved senere dåper og folketellinger til [[Folketellingen 1900|folketellingen i 1900]] og bodde her fram til 1907 da familien flyttet til den såkalte [[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei|Benneches vei]] 6 på Bygdøy i det daværende [[Aker herred|Aker]], oppført dette året, arkitekt er [[Einar Smith]] og er oppført i [[eklektisk]] [[nybarokk]] og [[jugendstil]].
I [[Ministerialbok]]en for [[Aker_prestegjeld#Gamle_Aker_menighet|Gamle Aker menighet]] er familien i forbindelse med sønnen Thorleifs dåp i 1881 registrert i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestrædet]] 28, hjørnegården mot [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]. Gården ble revet mellom 1984 og 1990, og erstattet med dagens bygning fra 2012. De er registrert her ved senere dåper og folketellinger til [[Folketellingen 1900|folketellingen i 1900]] og bodde her fram til 1907 da familien flyttet til den såkalte [[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei|Benneches vei]] 6 på Bygdøy i det daværende [[Aker herred|Aker]], oppført dette året, arkitekt er [[Einar Smith]] og er oppført i [[eklektisk]] [[nybarokk]] og [[jugendstil]].


I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>{{folketelling|pf01036372006200|Ole Paus|1910|Aker herred}}</ref>. Villaen omfattet i hans tid blant annet 10 værelser, hall, to tjenerværelser, 6–7 [[dekar]] park/hage og rundt 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter.
I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>{{folketelling|pf01036372006200|Ole Paus|1910|Aker herred}}</ref>. Villaen omfattet i hans tid blant annet 10 værelser, hall, to tjenerværelser, 6–7 [[dekar]] park/hage og rundt 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter.
Linje 70: Linje 70:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
 
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Banksjefer]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]