Ole Skattum (1799–1884): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ole Skattum (1799–1884) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

50 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb høyre|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799-1884)|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok ''Om Husfliden i Norge''.
+<onlyinclude>{{Thumb|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799–1884)|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra [[Eilert Sundt]]s bok ''Om Husfliden i Norge''.
-Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833-1913)|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>
+Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833–1913)|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>
 Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude>
@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 == Eilert Sundt om Ole Skattum ==
-{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
+{{Thumb|Treskje Skattum.JPG|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
-I. BARE TRÆ-SKEER<br />
+{{sitat|I. BARE TRÆ-SKEER<br />
 Hvad synes man om en årlig bifortjeneste af 100 spd. for en slet og ret arbeidsbonde? Men det driver en bonde på Thoten det til og det bare ved at gjøre træskeer.
@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Man nævne mig en egn i landet, hvor man ikke kjender disse gule Thotens-skeer, med en rose eller hane indridset inde i bladet! Handels-karlene falbyde dem i Throndhjem, på Elverums marked, i Christiania.
-Fra Elverum føres adskillige af andre handlende til Sverige, fra Christiania kjøbe jydeskippere med sig til Danmark, o.s.v. Navnlig siges det, at Sverige bliver alt vigtigere og vigtigere som marked for træskehandelen, og handelskarle fra Thoten begynde at gå direkte did.
+Fra Elverum føres adskillige af andre handlende til Sverige, fra Christiania kjøbe jydeskippere med sig til Danmark, o.s.v. Navnlig siges det, at Sverige bliver alt vigtigere og vigtigere som marked for træskehandelen, og handelskarle fra Thoten begynde at gå direkte did.}}
 == Kilder og litteratur ==
-*{{folketelling person|pf01058260000527|Ole Haagensen|1801|Toten prestegjeld}}.
+*{{folketelling|pf01058260000527|Ole Haagensen|1801|Toten prestegjeld}}.
-*{{folketelling person|pf01038068005867|Ole Haakensen|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
+*{{folketelling|pf01038068005867|Ole Haakensen|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
-*{{folketelling person|pf01052098004943|Ole Haakensen|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
+*{{folketelling|pf01052098004943|Ole Haakensen|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
 *[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].
-*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
+*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
-{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}
+==Eksterne lenker==
+* {{hbr1-1|pf01058260000527|Ole Skattum}}.
+{{DEFAULTSORT:SKATTUM, OLE}}
 [[Kategori:Treskjemakere]]
 [[Kategori:Personer]]
@@ Linje 42: / Linje 46: @@
 [[Kategori:Fødsler i 1799]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1884]]
 {{f1}}
+{{bm}}