Ole Tellefsen Ugland (1898–1982): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 52: Linje 52:
</gallery>
</gallery>


== 1915-20?: Lalla skriver til broren Ole ==
== 1915-20?: Lulla skriver til broren Ole ==
Blant Oles papirer ligger et koselig brev, kanskje en kladd?, søsteren Lulla skrev til ham en gang han dro, til sjøs eller til USA? Brevet r uten år og dato, men kanskje fra perioden 1915-20?


<blockquote>
"Ugland den ..
Kjære Ole!
Hvorledes har du det? Vi lever alle sammen bare godt. Du kan tro vi syntes det er tomt hjemme nu. Du kan tro jeg blev skuffet da jeg kom hjem den dagen og du var reist men der var jo ikke noget at gjøre. Men saa tænkte jeg at gjøre det godt igjen men at skrive til dig. Om torsdag var Dorthea og Bergeliot oppe hos mig og spiste kirsebær og saa gik vi ned til Sava, saa gik Dorthea ut i
</blockquote>


== 1945: Carla skriver i [[Nordisk tidende]] ==
== 1945: Carla skriver i [[Nordisk tidende]] ==

Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 20:59

Familiegruppe, sannsynligvis utenfor huset på Ugland

Ole Tellefsen Ugland (1898-1982) ble født i Fjære i 1898, levde mange år i USA og døde i Grimstad i 1982.

Liv og familie

Ole Tellefsen Uglands foreldre var skipskaptein Tellef Jensen Tellefsen og kona Mathilde, født Tellefsen.

Ole ble gift med Carla Mathilde Larsen. Carla var fra Risør og født 28/2 1902. Foreldre var skipstømmermann Karl Severin Larsen (f 1871) og hustru Marthe Larsen født i Søndeled i 1875 og døde i USA i 1944. Carla døde i Brooklyn 7/8 1972.

Ole og Carla hadde[1] :

  • Torleif Magnus, 13 år i 1940. Gift med Virginia
  • Anne Margret, 10 år i 1940.
  • Sverre (?), 6 år i 1940 og ikke omtalt ved farens død.
  • Ole Robert, fire måneder i 1940.

Notater i hans "Kortbok 1919" (rasjoneringskort) tyder på at han var i Søndeled februar-april 1919.

Ole Tellefsen emigrerte til USA. I vernepliktsboka er det notert tillatelse til utvandring fra Sørlandets krigskommisariat pr 19/2 1923. Han bodde der i 52 år. Han ble amerikansk statsborger. I 1940 bodde familien i 57th Street i New York. I 1974 kom han hjem til Norge og bodde (hos sin søster?) på Gjømle - gnr 16:19. I 1980 kjøper han eiendommen etter søsteren.[2]

Oles foreldre

Tellef Jensen Tellefsen var født 14/8 1862 i Fjære. Foreldrene var skipsfører Anders Tellefsen og Augusta Charlotte Berg, bosatt på Ugland. Mathilde Tellefsen ble født 25/2 1863 i Fjære. Foreldrene var skipsfører Ole Tellefsen og hustru Sophie Marie f Pedersen, bosatt på Ugland. Hun døde på Ugland 16/7 1944, 81 år gammel.[3] Ved Anders og Oles fødsel i 1898 bodde familien på Nygaard, gnr 22 bnr 2. Se klokkerboka her - [[1]]

I 1900 er Tellef selveiende gårdbruker på Nygaard - gnr 22:2. Secilie Olsen, født 1870 i Fjære, tjener hos dem med særlig ansvar for "Kreaturene". Agnes Tellefsen, født 1877, "Er moderen behjælpelig i Huset".

I 1910 bor familien på Gjømle, gnr 16.26. Se [[2]]. I 1910 finner vi Sofie Tellefsen (f 1836, enke, "underholdes av familien"), Hans Tellefsen (f 1871, lossearbeider) og August Tellefsen (f 1875, dagarbeider) bosatt i husholdningen.

Husholdningen i 1900 [[3]].

Tellef og Mathilde hadde:

  • Anders f 1898. Tvilling. Tvillingene ble hjemmedøpt av pastor Wiborg 19/11 1898. Anders er ikke med ved folketellingen to år senere.
  • Ole f 1898. Tvilling. Tvillingene ble hjemmedøpt av pastor Wiborg 19/11 1898.
  • Augusta Charlotte (Lulla) f 22/8 1900, død 5/8 1979. Lulla ble mye brukt som barnepike hos naboen Sarita Ugland.

Arbeid

Ole var elektriker i 1918.[4] I skattelikningen for Fjære 1918 er han oppført med en inntekt på 1300 kroner,[5] i 1919-20 noteres inntekten på kr 2100[6].

Utklipp og minner

1915-20?: Lulla skriver til broren Ole

Blant Oles papirer ligger et koselig brev, kanskje en kladd?, søsteren Lulla skrev til ham en gang han dro, til sjøs eller til USA? Brevet r uten år og dato, men kanskje fra perioden 1915-20?

"Ugland den ..

Kjære Ole!

Hvorledes har du det? Vi lever alle sammen bare godt. Du kan tro vi syntes det er tomt hjemme nu. Du kan tro jeg blev skuffet da jeg kom hjem den dagen og du var reist men der var jo ikke noget at gjøre. Men saa tænkte jeg at gjøre det godt igjen men at skrive til dig. Om torsdag var Dorthea og Bergeliot oppe hos mig og spiste kirsebær og saa gik vi ned til Sava, saa gik Dorthea ut i

1945: Carla skriver i Nordisk tidende

Mot slutten av den tunge krigen skriver Carla noen varme erindringer som kommer på trykk i Nordisk tidende 18/1 1945:

"Jeg har vært en leser av "N. T." i snart 20 år. or Deres spalte er for mig omtrent som et brev fra en kjær venninne: den er like velkommen og interessant hver eneste uke. Jeg har ofte tenkt å skrive noen ord om mange forskjellige ting, men det har blitt med tanken. F. eks. hvad vi lengtet mest tilbake til i Norge, som det blev skrevet om en tid tilbake. Sammen med mine tre barn var jeg så heldig a være i Norge fra høsten 1936 til i januar 1939. da vi kom tilbake med samme båt som vår nu berømte Torger Tokle. som dengang var bare en stillferdig og beskjeden ung gutt.

Vel et av de kjæreste minner jeg har var en uke tilværs i gamle svære kirsebær trær, hvor jeg plukket bær sammen med en ung gutt, som hadde en ualmindelig vakker sangstemme. Vi plukket og vi sang om 'Jungman Janson' og "Home on the Ranch" og mange flere. Hjemme hos denne gutten var de 14 barn ialt. En dag betrodde han mig at: '"Jeg liker nu ikke noe videre å plukke kirsebær, men det går jo ikke an å si nei til Mathilde." Mathilde var min svigermor som hadde hatt Bruflatens gutter til å plukke ned bær år efter år, snart den ene, snart den annen, eftersom de vokset til. Nu var tre av dem fullfarne sjomenn. Og "Tuppen", det var den unge sanger, gledet sig ubeskrivelig til høsten, da han skulde konfirmeres, og 15 år gammel få lov til å dra på sin første reis. Ja, ut kom han også. Høsten 1938, i en av de verste stormer som kostet flere skibbrudd i Nordsjøen og som nok mange sjofolk vil minnes.

Da krigen brøt ut var han ennu ute. og jeg undres mange ganger på hvor han mon er nu. Et annet minne var en sommerdae vi drog på tur for dagen, fra Grimstad til Risør. som er min barndoms by. Vi kom til byen akkurat til kirketid. Efter gudstjenesten innbød presten til altergang. Jeg satt og reflekterte tilbake og tenkte: Jeg som aldri har gått til alters, da jeg følte mig uverdig til det. Men presten innbød sa vakkert og intrengende og med ett sa jeg til mig selv: Hvor er det mere passende å gå til Herrens bord enn i den kirke hvor jeg blev døpt og konfirmert, og gikk så op til alteret. Dette er vel kanskje mitt kjæreste minne.

Men der er mange flere: en sommerdag ved stranden, en høstdag utover de nakne fjellknatter efter tyttebær, min eldste gutt og jeg. Eller den første eksamen ved skolen efter et års skolegang min 8 års småpike leste på klingende norsk og var en av de flinkeste i sin klasse. Da gråt jeg av glede. Eller 17. mai. som farmor fant frem Hardanger - drakten hun hadde sydd til tante for år tilbake, men enda var like god som ny, og min vesle jente som bar den var visst den stolteste pike i byen den dag og fikk enda være med i tog som samlet inn penger til saniteten på ettermiddagen."

Referanser

  1. GAT 20/3/1982
  2. GAT 15/1/1980
  3. GAT 19/7/1944
  4. Vernepliktsboka
  5. GAT 29/6/1918
  6. GAT 19/6/1919

Fjære historielag har overtatt en eske med enkelte foto, dokumenter og bøker etter Ole Tellefsen.