Ole Tobias Olsen (1830–1924)
Mal:Thumb høyre Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania), var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker og fotograf., ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket.
Familie
Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78), og ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910). Ole Tobias Olsen var far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)], geologen Anders Kristian Orvin (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende Ørjan Olsen (1885-1972). Han var farfar til ambassadør Fredrik Anders Johan Orvin (1909-1992).
Liv og virke
Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger ga han privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. Han ble deretter ansatt ved jernbanedirektørens kontor, der han først arbeidet som “kartograf” eller teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.
Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 utnevnt til sogneprest i Hattfjelldal, hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord.
Ved folketellingen i 1910 er Ole Tobias Olsen registrert som enkemann og Pensionist fv. sogneprest på adressen Majorstuveien 28 i Kristiania. Også fire sønner og en datter bodde fortsatt hjemme. Som pensjonist i Oslo ordnet Olsen blant annet de samlingene han hadde gjort av folkedikting og folketoner i Nordland, og ga ut boka Norske folkeeventyr og sagn, samlet i Nordland i 1912.
I 1923, året før han døde, fikk han oppleve at Stortinget vedtok utbyggingen av Nordlandsbanen.
Ettermæle
Mal:Thumb høyre Ved kirka i Hattfjelldal står det en minnestein over Ole Tobias Olsen. I Mo i Rana har en gate (Ole Tobias Olsens gate) og et hotell (Hotel Ole Tobias) fått navn etter ham. I Bodø finnes Ole Tobias Olsens vei.
Ole Tobias Olsen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.
Sammen med Elias Blix stiftet Ole Tobias Olsen Nordlændingernes Forening i Christiania i 1862. Foreningen er fortsatt i virksomhet.
Ole Tobias Olsen ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1919.