Ole Witloch: Forskjell mellom sideversjoner
As-arne [] (samtale | bidrag) (Klargjøring) |
m (kat) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]] | [[Kategori:Kongsberg Sølvverk]] | ||
[[Kategori:Blaafarveværket]] | [[Kategori:Blaafarveværket]] | ||
[[Kategori:Sagn]] | |||
Sideversjonen fra 2. mar. 2010 kl. 13:06
Ole Witloch (1731 - 1788) var «bærjkyndig» (skjerper) ved Kongsberg Sølvverk inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben» mens en dansk doktoravhandling påstår at han var «en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771 – 72». Han var også blitt utvist av byen.
Witloch var den første som fant kobolt på Modum. Han kom til Modum høsten 1772 og begynte å lete etter metaller, mineraler og malm. Selve funnet skal i følge en muntlig overlevering til Andreas Mørch ha foregått omtrent slik:
Han hadde streifet mye rundt i skogområdene i Skuterudmarka uten å finne noe. Ei høstnatt i 1772 hadde han ligget ute i skogen og våknet like før sola sto opp, «og da fekk’n se to hvite jomfruer som dansa på et flabærj litt neafør. Da han kom ned dit, fant’n metallet i dagen og braut ut no’n steiner». Witloch var sikker på at han hadde funnet sølv og viste dette til bonden på Skuterud som syntes at det så ut som skrot. Da skal Witloch ha påstått at dette funnet ville forårsake at han mista gården sin – noe som skulle gå troll i ord.
Witloch sendte prøvene til sølvverket på Kongsberg hvor ble det slått fast at mineralet var kobolt, et enda mer sjeldent mineral enn sølv og som kunne brukes til å produsere blåfarve. Kobolt hadde en pris på linje med gull. Sølvverket startet deretter prøvedrift etter kobolt.
I en kongelig resolusjon av 1. april 1776 ble området regulert til gruvedrift. Den 23. januar 1778 kjøpte kong Christian VII Skuterud gård av bonden for 3500 riksdaler. Bonden og kona kjøpte deretter Blakstad gård i Asker, hvor de levde resten av sine liv.
Malmmineralene i området som Witloch fant var koboltitt (koboltglans) (CoAsS), skutteruditt (CoAs3) og koboltholdig arsenkis (danaitt), (Fe,Co)AsS. Malmen holdt i gjennomsnitt 0,08 - 0,10 % kobolt. Den ble håndsjeidet til et produkt med ca. 3 % kobolt.
Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og 15. mai 1777 en premie på 25 riksdaler. 5. februar 1781 fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». 15. november 1783 fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.
Witloch døde i 1788.