942
redigeringer
As-arne [] (samtale | bidrag) m (ordrekkefølge) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenke) |
||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Witloch fikk prøvene analysert ved sølvverket på Kongsberg hvor det ble slått fast at mineralet var kobolt, et enda mer sjeldent mineral enn sølv og som kunne brukes til å produsere blåfarve. Kobolt hadde en pris på linje med gull. Sølvverket startet deretter prøvedrift etter kobolt. | Witloch fikk prøvene analysert ved sølvverket på Kongsberg hvor det ble slått fast at mineralet var kobolt, et enda mer sjeldent mineral enn sølv og som kunne brukes til å produsere blåfarve. Kobolt hadde en pris på linje med gull. Sølvverket startet deretter prøvedrift etter kobolt. | ||
I en kongelig resolusjon av [[1. april]] [[1776]] ble området regulert til gruvedrift. Den [[23. januar]] [[1778]] kjøpte kong Christian VII Skuterud gård av bonden for 3500 riksdaler. Bonden og kona kjøpte deretter Blakstad gård i Asker, hvor de levde resten av sine liv. | I en kongelig resolusjon av [[1. april]] [[1776]] ble området regulert til gruvedrift. Den [[23. januar]] [[1778]] kjøpte kong [[Christian VII]] Skuterud gård av bonden for 3500 riksdaler. Bonden og kona kjøpte deretter Blakstad gård i Asker, hvor de levde resten av sine liv. | ||
Malmmineralene i området som Witloch fant var koboltitt (koboltglans) (CoAsS), skutteruditt (CoAs<sub>3</sub>) og koboltholdig arsenkis (danaitt), (Fe,Co)AsS. Malmen holdt i gjennomsnitt 0,08 - 0,10 % kobolt. Den ble hånd[[sjeide]]t til et produkt med ca. 3 % kobolt. | Malmmineralene i området som Witloch fant var koboltitt (koboltglans) (CoAsS), skutteruditt (CoAs<sub>3</sub>) og koboltholdig arsenkis (danaitt), (Fe,Co)AsS. Malmen holdt i gjennomsnitt 0,08 - 0,10 % kobolt. Den ble hånd[[sjeide]]t til et produkt med ca. 3 % kobolt. |
redigeringer