323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Livsverket== | ==Livsverket== | ||
Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda. | Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord gnr. 39/2)|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda. | ||
Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb|Olea Crøgers gravsted.JPG|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord. | Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. {{thumb|Olea Crøgers gravsted.JPG|Olea Crøgers gravsted på kirkegården ved Seljord kirke.| Siri Iversen.}}Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. Honoraret hun fikk var rett nok ganske generøst, hele 50 spesiedaler. Dette ga hun til innsamlinga til en boksamling i Seljord. | ||